Estetiske erfaringer - i møte med naturen

Follow my blog with Bloglovin

Fotograf: Universitetsstudent, Linn-Christin Hamre, 2008.

(Et utdrag fra et av mine arbeidskrav, 2014).

Tenk deg å rusle en tur i skog og mark, åpne sansene på det som umiddelbart omgir deg, vær åpen for hva du ser, lukter, hører, kjenner under føtter og hender, mot huden og kjenn etter hva du føler. – Da har du en estetisk erfaring i møte med naturen, du er åpen for de sanselige inntrykk naturen gir deg, du har en her og nå opplevelse.

Barn er mye mer avhengig av at opplevelsene skjer gjennom berøring og bevegelse, nettopp for å få sansbare erfaringer. Det gir en helt annen opplevelse å se skogen gjennom et vindu, enn det gjør ved å faktisk rusle mellom trærne, kjenne på barken, kjenne og høre grusen under skoene, kjenne på lukten og høre lydene rundt deg, opplevelsen vil være rikere i skogen, og derfor gi mer erfaringer (Haabesland & Vavik, 2000).

I rammeplanen står det følgende under punkt 3.4 natur, miljø og teknikk;

«Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 44).

Så barn skal både få mulighetene til å få estetiske opplevelser i møte med naturen og de skal få mulighetene til å uttrykke seg estetisk ved hjelp av de skjønnhetsopplevelsene de får gjennom disse naturopplevelsene. Jeg vil si at man da har som barnehagelærer et privilegert ansvar i å bidra til, og legge til rette for at slike opplevelser finner STED i naturen. Det er også viktig å oppmuntre og være til inspirasjon når barna befinner seg i disse «her og nå» opplevelsene. Det ligger mye affordance i naturen, psykologen James J. Gibson forklarer affordance som de egenskapene som omgivelsene kan tilby oss og deres handlingsmuligheter. (Waterhouse, 2013).

Med å utvikle fantasien, vil tingene oppnå mer affordance og vi kan få mulighet til å være kreative ved å se bort ifra den «ytre» gjenkjennelsen, da kan vi som forfatteren Viktor Sklovskij kalte det, å fremmedgjøre tingene. Vi kan gjøre det velkjente til noe fremmed, (Haabesland & Vavik, 2000).

- Ta utgangspunkt i en kastanjenøtt og dikte opp en hel fortelling om en liten brun mus og en diger, fæl kar, en Gruffalo, - «hjeeeelp… jeg ser det jooo, jammen er det en Gruffalo.» (Donaldson, 2007).

«Kunsten vasker hverdagens støv bort fra sjelen» P. Picasso, (Haabesland & Vavik, 2000, s. 240). 

- Som kunsten, kan også naturen gjøre samme nytte, den kan riste oss ut av vanetenkning og likegyldighet og gir rom for mye spenning, latter og lærdom. - God tur.

Fotograf: Universitetsstudent, Linn-Christin Hamre, 2008.

Illustrasjon: Axel Scheffler 1999.

Referanser

Donaldson, J. (2007). Gruffalo. Pax forlag.

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndtverk: Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden, perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Yttredal, C. P. (1998). Farge : illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring ANS.

En formingsaktivitet til HALLOWEEN

Møt det vennlige spøkelset Kåre Bøø!
* En klar hit for de små *

Se video, Lett å lage, se fremgangsmåte lenger ned på siden:

Fotograf: Linn-Christin Hamre 2014

Gassbind
skolelim
svart filt
syltetøyglass e.l med lokk
Led te lys
klebekitt
pensel

FREMGANGSMÅTE:
Bland litt vann inn i skolelimen.
Mål og klipp til gassbind.
Pensle lim på glasset, legg over gassbindet (åpning i bunn) og pensle mer lim oppå der igjen, slik at gassbindet kleber seg fast.

La tørke noen timer, klipp og lim så på øyne og munn av filt.

Ta på ledlyset, kan settes fast i lokket med skitt.
Skru på lokket, slukk annet lyse - Voila, Kåre Bøø lyser til deg :-)

Musikalitet

Musikalitet, hva er det? Og hva vil det si å være musikalsk?

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

Begrepet musikalitet er ikke kun et begrep å finne innenfor musikkfaget, selv om det er det de fleste vil forbinde musikalitet med. Men vi kan være musikalske i måten vi snakker på og i måten vi beveger oss på. Inge Marstal (Sæther & Angelo, 2012, s. 46) påpeker at vi kan treffe på begrepet musikalsk i møte med kunst, som i malerier, dans og til og med dikt.

I musikken har vi 8 grunnelementer;

 Klang, dynamikk, tonehøyde/melodi, rytme, puls, tempo, tekstur og form, (Angelo 2012). 

Mange av de nevnte grunnelementene kan vi også møte i feks et maleri. Og i møte med malerier, foto, en spenningsroman eller et teaterstykke, så kan vi oppnå de samme følelseserfaringene som grunnelementene gir oss i musikken.


Det finnes mange ulike syn på hva det vil si å være musikalsk, det innebærer hvordan vi oppfatter og opplever musikk både i inntrykk og uttrykk, så det vil være individuelt for de fleste. Men jeg vil si det er nært knyttet til våre følelser og følelseserfaringer.

Inge Marstal (2004) påpeker hvordan musikalitet kan betraktes som en måte å begi seg i livet på, (Sæther & Angelo, 2012, s. 46).

Andre syn på hva det vil si å være musikalsk, kan være om man teknisk sett kan spille et instrument og har "musikalske ferdigheter", synger i koret. Men da er musikalitet satt i sammenheng med ferdigheter. Man kan faktisk være musikalsk om en lager rytme med hendene på bordet og nynner litt? Det avhenger av hva vi legger i defenisjonen av hva musikk er. - Så vi er nok alle litt mer musikalske enn hva vår oppfattelse gjerne tilsier. Men hvilke ferdigheter vi har, ja det er jo en annen ting, og ferdigheter kan alltid læres, om man vil, men for noen er det lettere for enn andre.

Hva vil det for deg si, å være musikalsk? Langt flere har av egen oppfatning og vil si at de ikke er musikalske, men det avhenger helt av hva de selv legger i begrepet "musikalitet". - Musikk handler like mye om det å lytte til musikk som det handler om å uttrykke seg ved musikk. Når vi lytter til musikk går vi inn i og blir en del av en musikalsk opplevelse, vi må være musikalske for å motta. Det samme når vi uttrykker oss musikalsk, vi er og blir en del av den musikalske opplevelsen, med følelser og med kroppen, psykisk og fysisk, eller biologisk, vi kjenner musikken på kroppen, da er vi i en slags musikalsk tilstand. Vi er estetisk innstilt og sanselige mottakere. 

"Alle mennesker er musikalske i en viss forstand, slik Mursell så det, men hvordan musikaliteten kommer til uttrykk avhenger av den enkeltes totale personlighet", (Sæther & Angelo, 2012, s. 49).

Som barnehagelærer må en forholde seg både direkte og indirekte til barnas syn, sitt eget syn, kollegers syn og til foreldrenes syn på musikalitet og det påvirker det praktiske musikkarbeidet. 

Musikk er et obligatorisk fagområde i barnehagen, det står under punkt 3.3 i rammeplanen, fagområdene kunst, kultur og kreativitet, (Kunnskapsdepartementet, 2011). Derfor er barnehagelæreren like pliktig til å legge til rette for musikalsk utvikling for barna som f.eks. motorisk eller språklig utvikling.

* Musikk er lyden av følelser *

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Sæther, M., & Angelo, E. (2012). Barnet og musikken, Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Rim, regler, dikt & barnesang - En del av den norske barnekulturen

Den modige mauren

Det var en gang en liten maur

som ville klatre på en staur.

Men veien var så lang og bratt,

ved første forsøk ned han datt.

Men frisk og freidig gikk han på

litt lenger klarte han det nå.

Så bums! I bakken måtte han - 

da gikk han på, du - nok en gang!

Det langsomt gikk mot staurens topp -

og der - der kom han sannelig opp!

Å, du - så langt han kunne se - 

hele verden var vel det.

Den nådde toppen på sin staur - 

fordi den var en modig maur.

Rim av Maren Mehren

HVORFOR RIM, REGLER, DIKT OG BARNESANG?

Illustrasjon: Linn-Christin Hamre, 2014.

Et fint rim som illustrerer om livets gang og om toddlerens utforskertrang, som ofte fører til mange bums og fall på stumpen. Slike rim kan muntre opp i vanskelige situasjoner, få oss til å se lysere på ting og med en styrket innstilling. Det kan gi oss et ekstra dytt på veien mot der vi har tenkt oss hen, og detter vi, - ja, så er det bare å prøve igjen. Et annet aspekt vi lærer oss er medfølelse og sympati for denne lille mauren som strever sånn, men med litt vilje og pågangsmot, så klarer han det.

Rim, regler, dikt & barnesang, er en del av barnas kulturarv og tradisjon, det ligger mye nyttig lærdom og kunnskap innbakt i disse. 

Man kan lese eller fortelle med innlevelse den lille historien om mauren, selv om det for de små toddlerne er, bare massevis av ord, mange helt uforståelige. Men likevel så forstår de på sin måte, og de forstår det de forstår, resten er til ren nytelse, (Åslaug, 2012). Det gir en her og nå opplevelse, med ulike lydtoner, rytmer og klang, det er musikk i barns ører og man sender ut følelser som går inn i, og bebor barnet. Slik kan barnet forstå før det forstår betydningen av enkeltordene.

I rammeplanen under punkt 3.1 Kommunikasjon, språk, og tekst står det følgende:

"Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige forestillinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst." (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 40).

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Mehren, M. (2010). Den modige mauren. I T. Laurantzon (Red.), Barnas store rim- og reglebok. Oslo: J.M. Stenersens Forlag.

Åslaug, B. (2012). Mer musikk! - med de minste - En annerledes sangbok! Oslo: Norsk noteservice.