søndag 25. januar 2015

Estetikk og egen dannelse som barnehagelærer

Det essensielle her er å reflektere over de estetiske fag og de kunnskaper og erfaringer de gir, og hvordan er det med på å danne meg som barnehagelærer?

Først en introduksjon av begrepet estetikk

Vi kan starte med å se på estetikkbegrepets betydning som i pedagogisk ordbok beskrives som læren om det skjønne, særlig i kunst, (Bø & Helle, 2013). Vi har dans, drama, forming og musikk, men estetikk inneholder så mye mer enn disse fagene og det skjønne, dvs at estetikk er ikke kun å finne innenfor kunsten i sine fag. Estetikk handler om det vi kan sanse og oppleve. Det handler også om hvordan vi uttrykker oss og kommuniserer med og i samspill med omverden, (Steinkjer, 2013).

Det estetiske forener det fenomenologiske, det dialogiske og det lekende. Det estetiske er det vi sanser, mens det fenomenologiske er her og nå opplevelser. Opplevelser beriker sansene og følelsene våre og det gir nye erfaringer og ny kunnskap. I det dialogiske har vi både det verbale språket og det nonverbale språket (kroppsspråket). Etter Schillers utsagn: mennesket er bare i leken «fullt ut» menneske (Haugen, 2005). I leken er vi åpne mot verden, vi er estetiske, vi dramatiserer, former og uttrykker oss verbalt eller nonverbalt ved kroppsspråket.

Mennesket forholder seg estetisk til verden ved å gi og få sanselige opplevelser og erfaringer gjennom kroppen. Mennesket er i estetisk dialog med omverden gjennom fenomenologien i leken. Vi lærer hverandre å kjenne, vi lærer skikker og ulike rammer og vi lærer oss å forholde oss til samfunnet.

Så hvilke kunnskaper og erfaringer kan de estetiske fagene gi oss?

For mennesket er estetikk en portal hvor vi får oppleve, sanse, erfare og derfra tilegner vi oss ny kunnskap og ny lærdom. I barnets livsverden er leken essensiell, den gir rom for estetiske erfaringer som bidrar til ny lærdom. Om vi som barnehagelærere har kunnskaper om estetikk og hvordan barn forholder seg til dette, vil det bli lettere for oss å møte barna der de er, og få barna til å møte oss hvor vi er. Det er lettere å «møtes» eller å oppnå god kontakt når vi uttrykker oss estetisk, for da er vi åpne til omverden. For toddlerne er det spesielt viktig at vi kommuniserer estetisk med dem, da toddlerne ikke har utviklet verbalspråket, så er det først kroppsspråket man lærer å kommunisere med og som er grunnlaget for verbalspråket. Det er viktig å være seg bevisst på at kroppsspråket ikke blir for dempet når verbalspråket utvikles, men at vi jobber for en fin balanse mellom språkene. Det er ikke alt som kan sies eller beskrives med ord, det må uttrykkes kroppslig, med å vise følelser. Daniel Stern tok opp et hovedpoeng i boken Barnets interpersonelle univers (1985, 2003), poenget var at det å utvikle verbalspråket gjør at vi får gjort oss forstått og kan forstå andre. Men samtidig kan det fjerne oss fra den meningsfulle grunnen ordene hviler på. Merleau-Ponty mener denne grunnen er grunnlaget til å forstå det talte ord. Og for å forstå det talte ord bruker vi erfaringer, følelser og de ulike sansene våre (Løkken, 2005).

Hvordan er dette med på å danne meg som barnehagelærer?

Vi som barnehagelærere må kunne verdsette småbarnas lek og ha evne til å identifisere de ulike lekeboblene som spontant utspiller seg i hverdagen, og vi må selv erfare dette samspillet og kunne reflektere over det. Ut fra Daniel Sterns teorier opplever barnet seg selv og skaper seg selv i samspill med andre (Haugen, 2005). Leken blir en form for selvdanning sett fra barnets perspektiv. Det samme kan vi si om oss selv som barnehagelærere, vi opplever oss selv og skaper oss selv i samspill med barna, av det får vi nye erfaringer og ny kunnskap. Det blir en langvarig dannelsesprosess så lenge vi blir værende i jobben vår.

Estetikken er en stor del av dannelsesprosessen, og danning blir til i praksis ved å virke i vekselvirkning mellom individet og samfunnet (Haugen, 2005), dvs i en vekselvirkning mellom meg som barnehagelærer og miljøet i barnehagen med barna og annet personale. For meg som barnehagelærer vil det å ha kunnskaper om estetikk og alt det innebærer av fenomenologi, kommunikasjon og lek gi stor påvirkning på hvilken pedagogikk jeg velger å legge vekt på og føre. Det vil videre påvirke min egen dannelsesprosess og det vil bidra til å videreutvikle og prege mitt barnesyn.

Barnehagen skal være preget av lek og barnlige væremåter, leken er en læringsarena og det er vårt ansvar som barnehagelærere å utvikle en bevisst lekepedagogikk som støtter barns utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Det er svært viktig at barna blir bistått i deres «opplevelse» av verden (Hohr, 2005).

Avslutningsvis

Jeg vil minne om at det er vår åpenhet mot verden som danner all grunnlag for lek, læring og utvikling. Og det er støtten og de mulighetene vi legger til rette for barna som gjør lek, læring og utvikling mulig for dem. Fremfor å ha fokus på mål og resultater bør vårt fokus være på her og nå, på opplevelsene og de erfaringene det gir barna og oss selv. Av det vil resultatene og målene komme.

FØLG bloggen på facebook Trykk her for å gå til Fagbloggens facebookside :-)

Referanser

Bø, I., & Helle, L. (2013). Pedagogisk ordbok, praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Haugen, S. (2005). Hvordan blir småbarnspedagogikk til? I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Hohr, H. (2005). Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Løkken, G. (2005). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk, Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Steinkjer, E. (2013). Små barn sanser med mer enn øynene. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

OBSERVASJON AV LEK - FAGLIG BELYST I ANALYSE, MED REFLEKSJON

Jeg har gjort en tilfeldig observasjon av lek mellom to gutter, hvor aldersforskjellen nesten er et helt år. I analysen vil jeg gi en faglig belysning av leken som er observert og videre reflektere over barnehagelærerens rolle i situasjonen.

Dato/tid: Juni-2013. kl.15.10 (5 min).

Sted: Haugen barnehage, småbarnsavdelingens uteområde.

Hvem: Pål 3,3 år - Erik 2,4 år

OBSERVASJON

Pål henter 3-4 spann, flere raker og spader, han legger det i sanden ved lekehuset. Pål holder en gravemaskin-skuffe med håndtak, denne fører han opp og ned husveggen, han sier «skrape, skrape, skrape». Erik har også gravemaskinspade. Han ser på Pål, gjør samme bevegelser ved siden av, men tregere.

Pål legger fra seg gravemaskinen, velger en spade og fyller flere spann halvveis med sand og rører om med spaden, mens han sier «rører, rører». Han gjør store bevegelser samtidig som han står bøyd over spannene. Erik har stoppet med bevegelsene på husveggen, men holder fortsatt på gravemaskinen mens han står helt i ro på ca 1 meters avstand og ser på Pål.
Pål retter seg opp, snur seg mot lekehuset - han fører raken opp og ned husveggen mens han sier «maler,maler,maler». Han gjør det flere ganger med store og raske bevegelser. Få sekunder etter reagerer Erik brått, han slipper umiddelbart gravemaskinen, utbryter «oh,oh,oh» velger en rake som ligger i sanden. Erik forter seg bort, stiller seg rett ved Pål og hermer etter malebevegelsene.

Jeg går bort til Pål og Erik, setter meg på huk, smiler, sier «hei, jøss så dere jobber.» Pål ser på meg med et smil samtidig som han stopper litt opp med bevegelsene, sier så; «vi er arbeidsmenn som morfar og Pål, - Erik er og arbeidsmann.» Pål peker samtidig på Erik. Så peker han ned på skoene sine og sier, «se sååååå fine arbeidssko». Jeg; «Åja, sååå flotte de er». Pål tar den ene håndflaten på Erik sin skulder og sier «dette er vennen min, Erik, - vi er arbeidsmenn». Erik utbryter med en barsk stemme, «åjaaa, arbeidsmenn», samtidig som han hever raken sin. Pål peker mot spann og spadene og sier «vi har såååååå masse verktøy». Jeg sier «oj, oj, oj, ja det var masse fint verktøy det». Pål plukker raskt opp gravemaskinen, han kommer tett opptil meg, viser kanten på skuffen, så sier han «denne er aaaaaalt for skarp for deg, denne kan bare jeg og Erik bruke, ikke du.» Jeg sier; «oj,oj, nei da skal jeg ikke røre den jeg». Pål slipper så plutselig alt og springer til åpningen av lekehuset og peker inn, «kom, kom og se» sier han, mens han vifter med armene. Jeg reiser meg opp og går bort, Erik snur seg med, men blir stående og observere Pål og meg.
Pål peker inn i lekehuset, smiler og sier; «jeg har montert vifte i hytta». – På en tynn list høyt oppe under taket, har Pål plassert en plasttallerken på høykant. Inntil plasttallerken, langs hele listen har han lagt et plastikktau som fører ned til en bolt på veggen. Jeg viser forbauselse, sier «wow, så flink du er», Pål sier «den er elektrisk». «Wow jeg ser det, kan vi skru den på» spør jeg. Pål smiler, nikker og visker ja. Vi trykker begge samtidig på bolten, jeg lager en «ssssssss» lyd, Pål tar fort etter og lager også samme lyd, vi smiler til hverandre. Jeg spør så hvordan han har klart å montere vifte helt der oppe. Pål hever haken, lukker øynene, smiler mens han retter seg rak i ryggen og tar opp armene med håndflatene opp. Han sier «vi er flinke arbeidsmenn, Erik og Pål». Pål sier «jeg gjorde bare sånn vet du» Så klatrer han opp på bordet i lekehuset og demonstrerer. Jeg sier «jøje meg så flink du er, nå får dere frisk luft i hytta, det er bra». Pål kommer ut av lekehuset, Erik står like ved, så tar Pål håndflaten på Erik sin skulder, stryker den varsomt og sier «Erik er vennen min, vi er såååå flinke arbeidsmenn».

FAGLIG BELYSNING

Pål er nærmest et år eldre enn Erik, vi ser ut fra Eriksons psykososiale terori som Lillemyr refererer til, at guttene befinner seg i to ulike utviklingskriser, (Lillemyr, 2011, ss. 139-145).

Erik er rett over to år og befinner seg i den andre utviklingskrisen (ca.1-3 år). Pål som jeg her tar utgangspunkt i, er over tre år og befinner seg derfor i den tredje utviklingskrisen (ca. 3-6 år). Det vises bl.a når Pål tar initiativ ved å finne leker til både seg selv og til Erik.

Videre setter Pål i gang en rollelek der han later som om han er arbeidsmann, (Olofsson, 1997, s. 109). Vi finner også den makrokosmiske leken (Lillemyr, 2011, s. 144). Da deler barnet lekens innhold med andre ved å beherske fortellerkompetanse. Pål sier «skrape, skrape» og «vi er flinke arbeidsmenn» som et språklig akkompagnement til det han gjør, med den hensikt at det informerer andre hva han leker, samtidig inkluderer han Erik i leken, (Olofsson, 1997, ss. 94-97).

Pål transformerer lekene om til verktøy (Olofsson, 1997, s. 17). Han later som om han skraper av tapet for så å male veggen, - noe han har sett sin morfar gjøre.

«Barnet har stort behov for voksne identifikasjonsmodeller i denne perioden» (Lillemyr, 2011, s. 142). Dvs voksne eller eldre barn som er tilstede for barnets individ, og som barn kan identifisere seg med og lære av. Barn har stort behov for ros og annerkjennelse som igjen vil lede til videre positiv utvikling.

REFLEKSJON

I tredje utviklingskrise uttrykker barn mye lærevilje og spiller ut noe opplevd i rollelek. Barn i tidligere utviklingskrise lærer gjennom observasjon, utprøvelse og av å bli inkludert. Barn sammen lærer av hverandre, ofte gjennom lek, her er også barnehagelæreren en svært viktig støttespiller.

Som det så fint står i Rammeplan for innhold og oppgaver «Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring.» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 16). For videre utvikling og læring kan barnehagelæreren ta utgangspunkt i tema som viser seg i leken. Planlegge tilrettelagt lek med for eksempel smågrupper hvor de kan få spikre og male, som igjen vil gi flere av barna kunnskaper og grunnlag de tar med seg videre. Vi gir flere av barna opplevelser gjennom aktivitet slik at de kan utspille noe opplevd sammen i rollelek.

«Å leke lærer man ikke av seg selv» (Olofsson, 1997, s. 46). Erik observerer Pål i leken og samspillet med barnehagelærer. Erik hermer, utprøver og lærer lekeregler av å bli inkludert i leken av Pål, barnehagelærer er tilstede som en støttespiller for begge.

Follow my blog with Bloglovin

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver. Fagbokforlaget.

Lillemyr, O. (2011). Lek - opplevelse - læring i barnehage og skole, (3 utgave). Universitetsforaget.

Olofsson, B. K. (1997). I lekens verden. Pedagogisk forum.