Estetikk og egen dannelse som barnehagelærer

Follow my blog with Bloglovin

Det essensielle her er å reflektere over de estetiske fag og de kunnskaper og erfaringer de gir, og hvordan er det med på å danne meg som barnehagelærer?

Først en introduksjon av begrepet estetikk

Vi kan starte med å se på estetikkbegrepets betydning som i pedagogisk ordbok beskrives som læren om det skjønne, særlig i kunst, (Bø & Helle, 2013). Vi har dans, drama, forming og musikk, men estetikk inneholder så mye mer enn disse fagene og det skjønne, dvs at estetikk er ikke kun å finne innenfor kunsten i sine fag. Estetikk handler om det vi kan sanse og oppleve. Det handler også om hvordan vi uttrykker oss og kommuniserer med og i samspill med omverden, (Steinkjer, 2013).

Det estetiske forener det fenomenologiske, det dialogiske og det lekende. Det estetiske er det vi sanser, mens det fenomenologiske er her og nå opplevelser. Opplevelser beriker sansene og følelsene våre og det gir nye erfaringer og ny kunnskap. I det dialogiske har vi både det verbale språket og det nonverbale språket (kroppsspråket). Etter Schillers utsagn: mennesket er bare i leken «fullt ut» menneske (Haugen, 2005). I leken er vi åpne mot verden, vi er estetiske, vi dramatiserer, former og uttrykker oss verbalt eller nonverbalt ved kroppsspråket.

Mennesket forholder seg estetisk til verden ved å gi og få sanselige opplevelser og erfaringer gjennom kroppen. Mennesket er i estetisk dialog med omverden gjennom fenomenologien i leken. Vi lærer hverandre å kjenne, vi lærer skikker og ulike rammer og vi lærer oss å forholde oss til samfunnet.

Så hvilke kunnskaper og erfaringer kan de estetiske fagene gi oss?

For mennesket er estetikk en portal hvor vi får oppleve, sanse, erfare og derfra tilegner vi oss ny kunnskap og ny lærdom. I barnets livsverden er leken essensiell, den gir rom for estetiske erfaringer som bidrar til ny lærdom. Om vi som barnehagelærere har kunnskaper om estetikk og hvordan barn forholder seg til dette, vil det bli lettere for oss å møte barna der de er, og få barna til å møte oss hvor vi er. Det er lettere å «møtes» eller å oppnå god kontakt når vi uttrykker oss estetisk, for da er vi åpne til omverden. For toddlerne er det spesielt viktig at vi kommuniserer estetisk med dem, da toddlerne ikke har utviklet verbalspråket, så er det først kroppsspråket man lærer å kommunisere med og som er grunnlaget for verbalspråket. Det er viktig å være seg bevisst på at kroppsspråket ikke blir for dempet når verbalspråket utvikles, men at vi jobber for en fin balanse mellom språkene. Det er ikke alt som kan sies eller beskrives med ord, det må uttrykkes kroppslig, med å vise følelser. Daniel Stern tok opp et hovedpoeng i boken Barnets interpersonelle univers (1985, 2003), poenget var at det å utvikle verbalspråket gjør at vi får gjort oss forstått og kan forstå andre. Men samtidig kan det fjerne oss fra den meningsfulle grunnen ordene hviler på. Merleau-Ponty mener denne grunnen er grunnlaget til å forstå det talte ord. Og for å forstå det talte ord bruker vi erfaringer, følelser og de ulike sansene våre (Løkken, 2005).

Hvordan er dette med på å danne meg som barnehagelærer?

Vi som barnehagelærere må kunne verdsette småbarnas lek og ha evne til å identifisere de ulike lekeboblene som spontant utspiller seg i hverdagen, og vi må selv erfare dette samspillet og kunne reflektere over det. Ut fra Daniel Sterns teorier opplever barnet seg selv og skaper seg selv i samspill med andre (Haugen, 2005). Leken blir en form for selvdanning sett fra barnets perspektiv. Det samme kan vi si om oss selv som barnehagelærere, vi opplever oss selv og skaper oss selv i samspill med barna, av det får vi nye erfaringer og ny kunnskap. Det blir en langvarig dannelsesprosess så lenge vi blir værende i jobben vår.

Estetikken er en stor del av dannelsesprosessen, og danning blir til i praksis ved å virke i vekselvirkning mellom individet og samfunnet (Haugen, 2005), dvs i en vekselvirkning mellom meg som barnehagelærer og miljøet i barnehagen med barna og annet personale. For meg som barnehagelærer vil det å ha kunnskaper om estetikk og alt det innebærer av fenomenologi, kommunikasjon og lek gi stor påvirkning på hvilken pedagogikk jeg velger å legge vekt på og føre. Det vil videre påvirke min egen dannelsesprosess og det vil bidra til å videreutvikle og prege mitt barnesyn.

Barnehagen skal være preget av lek og barnlige væremåter, leken er en læringsarena og det er vårt ansvar som barnehagelærere å utvikle en bevisst lekepedagogikk som støtter barns utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Det er svært viktig at barna blir bistått i deres «opplevelse» av verden (Hohr, 2005).

Avslutningsvis

Jeg vil minne om at det er vår åpenhet mot verden som danner all grunnlag for lek, læring og utvikling. Og det er støtten og de mulighetene vi legger til rette for barna som gjør lek, læring og utvikling mulig for dem. Fremfor å ha fokus på mål og resultater bør vårt fokus være på her og nå, på opplevelsene og de erfaringene det gir barna og oss selv. Av det vil resultatene og målene komme.

FØLG bloggen på facebook Trykk her for å gå til Fagbloggens facebookside :-)

Referanser

Bø, I., & Helle, L. (2013). Pedagogisk ordbok, praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Haugen, S. (2005). Hvordan blir småbarnspedagogikk til? I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Hohr, H. (2005). Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Løkken, G. (2005). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk, Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Steinkjer, E. (2013). Små barn sanser med mer enn øynene. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.