Kan barndommen forsvinne til fordel for "Tidlig innsats"?

Kan barndommen forsvinne til fordel for "Tidlig innsats"?

Fremtidens barnehage diskuteres politisk og i media, det er veldig bra det.
Men, det settes mye fokus på læringsmål, og hva barna SKAL lære gjennom barnehagen i den nye stortingsmeldingen. Blir "tidlig innsats" misstolket og brukt for å innføre mer læringskrav?

Nå står en ny rammeplan på trappene, hva blir utfallet?

Det prates om lek OG læring. - Har noen glemt, at lek ER læring?

Barn lærer gjennom leken, leken er barnas redskap og det er en måte å tolke livet og omgivelsene på. Leken kan gi trygghet til å lære om det som er ukjent og om det som kan virke skummelt, leken virker på det viset som en beskyttet sfære, hvor barna tør å utforske og søke svar på det de lurer på.

Leken er barndommens språk

Barndom har egenverdi, barndommen må beskyttes overfor abstrakte begreper som ikke gir barna rom for egen meningsskaping. Læring er så mye mer enn språklig kommunikasjon, det er i følge Merleau-Ponty i høy grad en kroppslig aktivitet. Barns læring kan ikke begrenses til de ord og uttrykk, men det handler like mye om de tause og kroppslige erfaringene barna opplever (Johansson, 2013).

Leken er barnas metode for læring og vi må passe på at det vil være et stort rom for leken i fremtidens barnehager.

Det sies at "I leken bor barnet"

I leken får barnet opplevelser gjennom et mangfold av sanserike erfaringer. I leken brukes hele kroppen, med alle sanser, og barna kan erkjenne emosjoner og erfare gjennom ulike perspektiver. Med kroppen forstår barna seg selv og andre på en umiddelbar måte, uten at vi alltid trenger å sette ord på det.

Nye begreper læres rikere, og barnet får en bredere forståelse gjennom dette. Barnet lærer å forestille seg noe og trener på det gjennom lek. Det å kunne forestille seg noe, er vesentlig for å kunne utvikle abstrakt tenkning. 

Hva "bor" i det talte ord?

Barnas kroppslige og følelsesmessige opplevelser er et avgjørende grunnlag for at de forstår hva som "bor" i det talte ord (Haugen, Løkken, & Röthle, 2005), Det vil si at leken er meningsskapende for dem.

Leken er barnas praksis, og den er livsviktig. Barnet kan få en enorm drivkraft fra leken, den gir inspirasjon og lærelyst, og gjerne viktigst av alt: livsglede.

Vi må vie stor plass til leken i fremtidens barnehage, og spesielt frileken. Barn er kompetente mennesker som må få rom til å utvikle egne meningskapende erfaringer. Vi må ha flere pedagoger og barnehagelærere som har kunnskap om barns væremåter, utvikling og hvordan barn lærer best. Vi må ha flere pedagoger for å kvalitetsikre kravene som barnehageloven og rammeplanen fremsetter. - Det må formaliseres, vi må ha en norm på dette. Heller før, enn siden, for vi kan sette oss nye mål etter det igjen. - Jeg syns som mål for fremtidens barnehage må være at alle som jobber i barnehage må ha en relevant barnefaglig utdanning.

Nå kommer det en ny og spennende Dokumentar, den heter "Barndom"

Det er Margreth Olin som står bak, dokumentaren kommer på kino den 3 mars 2017. Det er en dokumentarfilm med en varighet på 1 time og 30 min. Denne dokumentaren gleder jeg meg til å se. Olin har fulgt en barnehage tett i et helt år, og nå er det sluppet ut en trailer for dokumentaren.

– Jeg har lagd denne filmen fordi den moderne barndommen trenger beskyttelse. «Tidlig innsats» er blitt et motebegrep. Det fokuseres så mye på at barn må tilegne seg kunnskap tidligere. Jeg tror det er motsatt. Barna må få lov til å utfolde seg mer. De må få utvikle seg i fred, sier Margreth Olin.

"Jeg tror filmen vil reise spørsmål om når det er riktig å begynne på skole, hvor stor medvirkning barn skal ha i sin egen dannelse og utdannelse, og hvilken plass praktiske og estetiske fag skal ha." - Margreth Olin

Trykk her for å se film trailer av dokumentaren "Barndom" (nrk.no)

Trykk her for å komme til Fagsiden på facebook, FØLG OSS :-)

Referanser

Haugen,S., Løkken, G., & Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: J.W. Cappelens Forlag a.s.

Johansson, E. (2013). Små barns læring - Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Nork Forlag AS.

Kvalitet i barnehagen, krever endringer på alle plan i barnehagestrukturen

Det er barnehageloven som beskriver barnehagens samfunnsmandat. 

- En eller flere endringer i loven betyr at barnehagen må endre seg både på et organisatorisk nivå og på det pedagogiske nivået. Det krever omstillingsvilje og endringsvilje på alle nivåene i hele barnehagen.

De siste årene har det vært fokus på utbygging og full barnehagedekning, men nå har fokuset flyttet seg mer fra kvantitet til kvalitet. Nå skal vi ta for oss, og sette krav til kvaliteten i barnehagene.

Kvalitetsbegrepet er under utvikling og endring, det kan vi se gjennom formelle føringer i stortings meldinger.

St. meld 8 – Første gang kvalitet nevnes
St. meld 27 – Barnehage til beste for barnet og foreldre
St. meld 41 – Kvalitet i barnehagen
St. meld 24 – Fremtidens barnehage

Hva er kvalitet?

Kvalitet er hvordan noe fremstår og hvilke egenskaper noe har. Det som skiller «noe» fra noe «annet», det vil si selve innholdet i barnehagen. Vi har alle forskjellige meninger om hva «god kvalitet» er, det er for så vidt et relativt begrep. For at det skal være god kvalitet i barnehagen er det et krav til at alle opplever å ha det bra. «Kvalitet er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldrenes og samfunnets uttalte og underforståtte behov (NOU 2012:1, kap. 5).

Hva er et godt innhold i barnehagen?

Barnehagen skal først og fremst tilfredsstille barnas behov, her og nå. Foreldrenes behov for stabilitet og sikkerhet for barnet skal også ivaretas. Barnehagen skal også være for samfunnets økonomiske behov for å få begge foreldre ut i arbeid.

Vi har tre ulike sider av kvalitet i barnehagen

Strukturkvaliteten sier gjennom lover, planer og regelverk noe om hva barnehagen inneholder eller hva den skal inneholde. Strukturen, det vil si rammene for virksomheten, gjennom lover, regler, planer, økonomien og ressurser som ligger i personalets forutsetninger. Det innebærer også de fysiske rammene, som bygninger, uteareal, utstyr og materiell.  

Prosesskvalitet handler om de indre aktivitetene, og det sier noe om hvordan dette blir gjennomført i praksis. Prosesskvalitet handler om metodikk og om personalets grunnleggende verdier og læringssyn. Det som er en helt sentral nøkkelfaktor her er personalets kompetanse og deres gjennomføringsevne av den daglige driften i barnehagen. Det har en stor innvirkning og innflytelse på barnas opplevelser og erfaringer.

Resultatkvalitet handler om resultater både på et individnivå, organisasjonsnivå og et samfunnsnivå. På et individnivå er god resultatkvalitet om barna og personalet opplever å ha det bra. På et organisasjonsnivå er gode prosesser med høy kvalitet et godt resultat. På samfunnsnivå kan resultat grupperes i tre områder: økonomiske resultater, sosiale resultater og politiske resultater.

Både Struktur- prosess- og resultat- perspektivene på kvalitet er viktig for et godt barnehagetilbud, men de har ingen egenverdi hver for seg. Det er gjennomføringsevnen til personalet som utgjør om barnehagen kan nytte seg de rammene og strukturen som er lagt for organisasjonen.

En god strukturkvalitet kan ivaretas gjennom en god rammeplan og årsplan, men det krever at personalet setter det ut i praksis på en bærekraftig måte.

Når vi skal vurdere kvaliteten i barnehagen må prosessene i barnehagen sees i forhold til noen overordnede verdier og mål, og i forhold til pedagogisk teori og nyere forskning.

Barnehagens verdier og overordnede mål skal samsvare med rammeplanen og de er nedfelt i barnehageloven. Barnehagens verdier og mål skal gjenspeiles i årsplanen og være godt synlig i ukeplaner og ellers i barnehagens daglige drift.

Hvordan måle kvalitet, og drive kvalitetsutvikling?

Barnehagen som organisasjon er avhengig av at vi samler inn og dokumenterer opplevelsene til de ulike aktørene i barnehagen, og at vi vekter disse opp mot de gitte kriteriene som da er barnehagens verdier og mål.

En annen ting er hvordan vi samler inn denne informasjonen og hvordan kan vi dokumentere disse opplevelsene til de ulike aktørene, som er barna, foreldre og personale? Er det nok kompetanse til dette i barnehagene, eller må man ty til masseprodusert kartleggingsverktøy? Men er kompetansen nok til det alle steder? Alle avdelinger har ikke pr. i dag personale med relevant pedagogisk utdannelse, flere er konstituerte ledere. Som beskrevet er det ikke sikkert at kvaliteten barnet opplever er like god som personalet dokumenterer at den er, det avhenger av hvilke øyne som ser.

Hvilken kompetanse kreves det til grunn for å kunne vurdere dette? 

Uten tilfredsstillende lovpålagte normer og lover for dette vil kvaliteten variere i stor grad over hele landet. Den opplevde kvaliteten barna opplever varierer nok i stor grad. Barn som opplever å ikke bli sett vil lide av dette. Andelen av personale med relevant barnepedagogisk utdannelse må opp for å kunne øke kvaliteten i barnehagene.

Referanser:

Mostad, V., Skandsen, T., Wærness, J. I., & Lindvig, Y. (2013). Entusiasme for endring i barnehagen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

SE OGSÅ:

https://linn-christinsinfagblogg.blogspot.no/2015/08/blogging-som-arbeidsverkty.html