Barnehageopprør i en barnehagelærers profesjons-hjerte

Et samfunn i endring og utvikling, krever en barnehage i endring og utvikling, men hvem styrer retningen?

Samfunnet er stadig i endring, men i perioder skjer det større endringer over et kortere tidsløp. De siste tiårene med stor økning i barnehagedekningen har ført til at mange aktører har fått økt sin interesse for hva morgendagens barnehage skal være. Det er mange som vil mene noe og bestemme mye, det kan være økonomer, politikere og næringslivsledere som ønsker at barnehagen blir utviklet i bestemte retninger, og det er ikke alltid utfallet er til barnas beste.

Bruk stemmen din!
I hverdagen er vi nærmest barna i mange timer i løpet av dagen, gjennom samhandling og nære relasjoner ser vi hva barna trenger på bakgrunn av faglig kunnskap og erfaring. Og som barnehagelærere besitter vi mye kunnskap hva angår barn. Det er denne kunnskapen som skal gi oss en faglig trygghet, en trygghet som er nødvendig når vi skal kommunisere med foreldre, politikere, forvaltning og med offentligheten om hva pedagogisk arbeid i barnehagen faktisk går ut på. Vi har et fagspråk, bruk det! Den fagligheten vil føre til mer anerkjennelse, noe som styrker vår profesjon, vi kan da lettere oppnå en mer avgjørende stemme når de viktige beslutningene skal bli gjort.

Vi er lekens høye beskyttere
Vi må kunne være kritiske, spesielt til press om mer skolepreget læring i barnehagen. Vi må vokte over barndommen, slik at barn skal få være barn. Leken kan være universell, den gir barnet uendelig måter å uttrykke seg på. Vi må gi barn støtte og kunne bidra til at de skal få være nysgjerrige og utforske det som fenger dem. Vi vet at leken er barns livsverden, eller barns farkost som bringer dem rundt til steder i verden som de fysisk ikke har mulighet til å nå. Det magiske med leken, er at de likevel kan ha de opplevelsene, noe som gir dem lærerike erfaringer. Vi vet at leken fører til mye læring, danning, mestring og glede for den er indre motivert. Men hvis det blir for mye styrte aktiviteter med skolepreget undervisning fører det blant annet til uro, angst og prestasjonspress som kan føre til lav selvfølelse og minsker kreativiteten da dette blir ytre motivert, det gir mindre rom for medbestemmelse og spontane og kreative innspill.

Nytt barnehageopprør
Stor økning i krav til innhold og et mer omfattende mandat krever både økt bemanning og mer plantid. Det er et økt press på læring, men når barn i barnehagealder lærer best gjennom lek i nære relasjoner, så krever dette økt bemanning. Vi trenger tid til å tilrettelegge for ulike former for lek, og dette krever mer plantid, for mange bruker en del av fritiden sin på slikt arbeid, det skal ikke være nødvendig. Det er flere barnehagefolk som krever å bli hørt og vil bidra i debatten. Vi kan se gjennom ulike former for media at det ulmer opp til et nytt barnehageopprør i det kommende 2018, der økt bemanning og plantid står på agendaen i denne debatten.

Hva er mitt bidrag nå i denne endringen eller utviklingen?
Jeg krever på min måte å bli hørt, jeg har bloggen; fagsiden småbarnspedagogikk og estetikk med tilhørende facebook side. Der deler jeg fagstoff, forskning og andres stemmer, fagsiden er også en god kanal til å få ytret min egen stemme og mine synspunkter. Med fagsiden når jeg ut til deler av samfunnet, fagfolk og til politikere, det er med på å bidra til at profesjonen samler seg til debatt slik at vi får forsterket vår stemme i de aktuelle kampsakene. Hva vil du bidra med?

Kan barndommen forsvinne til fordel for "Tidlig innsats"?

Kan barndommen forsvinne til fordel for "Tidlig innsats"?

Fremtidens barnehage diskuteres politisk og i media, det er veldig bra det.
Men, det settes mye fokus på læringsmål, og hva barna SKAL lære gjennom barnehagen i den nye stortingsmeldingen. Blir "tidlig innsats" misstolket og brukt for å innføre mer læringskrav?

Nå står en ny rammeplan på trappene, hva blir utfallet?

Det prates om lek OG læring. - Har noen glemt, at lek ER læring?

Barn lærer gjennom leken, leken er barnas redskap og det er en måte å tolke livet og omgivelsene på. Leken kan gi trygghet til å lære om det som er ukjent og om det som kan virke skummelt, leken virker på det viset som en beskyttet sfære, hvor barna tør å utforske og søke svar på det de lurer på.

Leken er barndommens språk

Barndom har egenverdi, barndommen må beskyttes overfor abstrakte begreper som ikke gir barna rom for egen meningsskaping. Læring er så mye mer enn språklig kommunikasjon, det er i følge Merleau-Ponty i høy grad en kroppslig aktivitet. Barns læring kan ikke begrenses til de ord og uttrykk, men det handler like mye om de tause og kroppslige erfaringene barna opplever (Johansson, 2013).

Leken er barnas metode for læring og vi må passe på at det vil være et stort rom for leken i fremtidens barnehager.

Det sies at "I leken bor barnet"

I leken får barnet opplevelser gjennom et mangfold av sanserike erfaringer. I leken brukes hele kroppen, med alle sanser, og barna kan erkjenne emosjoner og erfare gjennom ulike perspektiver. Med kroppen forstår barna seg selv og andre på en umiddelbar måte, uten at vi alltid trenger å sette ord på det.

Nye begreper læres rikere, og barnet får en bredere forståelse gjennom dette. Barnet lærer å forestille seg noe og trener på det gjennom lek. Det å kunne forestille seg noe, er vesentlig for å kunne utvikle abstrakt tenkning. 

Hva "bor" i det talte ord?

Barnas kroppslige og følelsesmessige opplevelser er et avgjørende grunnlag for at de forstår hva som "bor" i det talte ord (Haugen, Løkken, & Röthle, 2005), Det vil si at leken er meningsskapende for dem.

Leken er barnas praksis, og den er livsviktig. Barnet kan få en enorm drivkraft fra leken, den gir inspirasjon og lærelyst, og gjerne viktigst av alt: livsglede.

Vi må vie stor plass til leken i fremtidens barnehage, og spesielt frileken. Barn er kompetente mennesker som må få rom til å utvikle egne meningskapende erfaringer. Vi må ha flere pedagoger og barnehagelærere som har kunnskap om barns væremåter, utvikling og hvordan barn lærer best. Vi må ha flere pedagoger for å kvalitetsikre kravene som barnehageloven og rammeplanen fremsetter. - Det må formaliseres, vi må ha en norm på dette. Heller før, enn siden, for vi kan sette oss nye mål etter det igjen. - Jeg syns som mål for fremtidens barnehage må være at alle som jobber i barnehage må ha en relevant barnefaglig utdanning.

Nå kommer det en ny og spennende Dokumentar, den heter "Barndom"

Det er Margreth Olin som står bak, dokumentaren kommer på kino den 3 mars 2017. Det er en dokumentarfilm med en varighet på 1 time og 30 min. Denne dokumentaren gleder jeg meg til å se. Olin har fulgt en barnehage tett i et helt år, og nå er det sluppet ut en trailer for dokumentaren.

– Jeg har lagd denne filmen fordi den moderne barndommen trenger beskyttelse. «Tidlig innsats» er blitt et motebegrep. Det fokuseres så mye på at barn må tilegne seg kunnskap tidligere. Jeg tror det er motsatt. Barna må få lov til å utfolde seg mer. De må få utvikle seg i fred, sier Margreth Olin.

"Jeg tror filmen vil reise spørsmål om når det er riktig å begynne på skole, hvor stor medvirkning barn skal ha i sin egen dannelse og utdannelse, og hvilken plass praktiske og estetiske fag skal ha." - Margreth Olin

Trykk her for å se film trailer av dokumentaren "Barndom" (nrk.no)

Trykk her for å komme til Fagsiden på facebook, FØLG OSS :-)

Referanser

Haugen,S., Løkken, G., & Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: J.W. Cappelens Forlag a.s.

Johansson, E. (2013). Små barns læring - Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Nork Forlag AS.

Kvalitet i barnehagen, krever endringer på alle plan i barnehagestrukturen

Det er barnehageloven som beskriver barnehagens samfunnsmandat. 

- En eller flere endringer i loven betyr at barnehagen må endre seg både på et organisatorisk nivå og på det pedagogiske nivået. Det krever omstillingsvilje og endringsvilje på alle nivåene i hele barnehagen.

De siste årene har det vært fokus på utbygging og full barnehagedekning, men nå har fokuset flyttet seg mer fra kvantitet til kvalitet. Nå skal vi ta for oss, og sette krav til kvaliteten i barnehagene.

Kvalitetsbegrepet er under utvikling og endring, det kan vi se gjennom formelle føringer i stortings meldinger.

St. meld 8 – Første gang kvalitet nevnes
St. meld 27 – Barnehage til beste for barnet og foreldre
St. meld 41 – Kvalitet i barnehagen
St. meld 24 – Fremtidens barnehage

Hva er kvalitet?

Kvalitet er hvordan noe fremstår og hvilke egenskaper noe har. Det som skiller «noe» fra noe «annet», det vil si selve innholdet i barnehagen. Vi har alle forskjellige meninger om hva «god kvalitet» er, det er for så vidt et relativt begrep. For at det skal være god kvalitet i barnehagen er det et krav til at alle opplever å ha det bra. «Kvalitet er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldrenes og samfunnets uttalte og underforståtte behov (NOU 2012:1, kap. 5).

Hva er et godt innhold i barnehagen?

Barnehagen skal først og fremst tilfredsstille barnas behov, her og nå. Foreldrenes behov for stabilitet og sikkerhet for barnet skal også ivaretas. Barnehagen skal også være for samfunnets økonomiske behov for å få begge foreldre ut i arbeid.

Vi har tre ulike sider av kvalitet i barnehagen

Strukturkvaliteten sier gjennom lover, planer og regelverk noe om hva barnehagen inneholder eller hva den skal inneholde. Strukturen, det vil si rammene for virksomheten, gjennom lover, regler, planer, økonomien og ressurser som ligger i personalets forutsetninger. Det innebærer også de fysiske rammene, som bygninger, uteareal, utstyr og materiell.  

Prosesskvalitet handler om de indre aktivitetene, og det sier noe om hvordan dette blir gjennomført i praksis. Prosesskvalitet handler om metodikk og om personalets grunnleggende verdier og læringssyn. Det som er en helt sentral nøkkelfaktor her er personalets kompetanse og deres gjennomføringsevne av den daglige driften i barnehagen. Det har en stor innvirkning og innflytelse på barnas opplevelser og erfaringer.

Resultatkvalitet handler om resultater både på et individnivå, organisasjonsnivå og et samfunnsnivå. På et individnivå er god resultatkvalitet om barna og personalet opplever å ha det bra. På et organisasjonsnivå er gode prosesser med høy kvalitet et godt resultat. På samfunnsnivå kan resultat grupperes i tre områder: økonomiske resultater, sosiale resultater og politiske resultater.

Både Struktur- prosess- og resultat- perspektivene på kvalitet er viktig for et godt barnehagetilbud, men de har ingen egenverdi hver for seg. Det er gjennomføringsevnen til personalet som utgjør om barnehagen kan nytte seg de rammene og strukturen som er lagt for organisasjonen.

En god strukturkvalitet kan ivaretas gjennom en god rammeplan og årsplan, men det krever at personalet setter det ut i praksis på en bærekraftig måte.

Når vi skal vurdere kvaliteten i barnehagen må prosessene i barnehagen sees i forhold til noen overordnede verdier og mål, og i forhold til pedagogisk teori og nyere forskning.

Barnehagens verdier og overordnede mål skal samsvare med rammeplanen og de er nedfelt i barnehageloven. Barnehagens verdier og mål skal gjenspeiles i årsplanen og være godt synlig i ukeplaner og ellers i barnehagens daglige drift.

Hvordan måle kvalitet, og drive kvalitetsutvikling?

Barnehagen som organisasjon er avhengig av at vi samler inn og dokumenterer opplevelsene til de ulike aktørene i barnehagen, og at vi vekter disse opp mot de gitte kriteriene som da er barnehagens verdier og mål.

En annen ting er hvordan vi samler inn denne informasjonen og hvordan kan vi dokumentere disse opplevelsene til de ulike aktørene, som er barna, foreldre og personale? Er det nok kompetanse til dette i barnehagene, eller må man ty til masseprodusert kartleggingsverktøy? Men er kompetansen nok til det alle steder? Alle avdelinger har ikke pr. i dag personale med relevant pedagogisk utdannelse, flere er konstituerte ledere. Som beskrevet er det ikke sikkert at kvaliteten barnet opplever er like god som personalet dokumenterer at den er, det avhenger av hvilke øyne som ser.

Hvilken kompetanse kreves det til grunn for å kunne vurdere dette? 

Uten tilfredsstillende lovpålagte normer og lover for dette vil kvaliteten variere i stor grad over hele landet. Den opplevde kvaliteten barna opplever varierer nok i stor grad. Barn som opplever å ikke bli sett vil lide av dette. Andelen av personale med relevant barnepedagogisk utdannelse må opp for å kunne øke kvaliteten i barnehagene.

Referanser:

Mostad, V., Skandsen, T., Wærness, J. I., & Lindvig, Y. (2013). Entusiasme for endring i barnehagen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

SE OGSÅ:

https://linn-christinsinfagblogg.blogspot.no/2015/08/blogging-som-arbeidsverkty.html

Gutteting og jenteting, hvem er vi til å definere det?

Det er naturlig for barn å utforske for å erfare, få kjennskap til eller forstå verden rundt seg. 

Så hva så om gutten vil ha på seg rosa prinsessekjole? Eller om jenta vil leke med biler eller leke snekker eller superhelt. De prøver bare å forstå verden og tingene rundt seg. Får de utforske dette uten å bli sterkt begrenset, vil de erfare å se verden fra mange ulike perspektiver, og lærdommen av det er super viktig - De lærer å bli tolerante og imøtekommende mennesker som anerkjenner andre, også for deres ulikheter. Jeg vil ikke at barn blir begrenset til kjønnsforventniger, jeg vil at barna skal få utforske uten å bli dømt eller begrenset. 

Hvem er vi som kan sette så sterkt skille mellom hva som er gutte-ting eller jente-ting? 

Jeg har hørt det før og jeg har hørt det tidlig, en gutt på 4 år til en annen gutt sier: "du kan ikke ha rosa drikkeflaske, det er en jentefarge". Det er en kilde til mobbing og utestengelse. Den ene gutten begrenser det andre barnet, med hvilken rett? Gutten har lært dette et sted, fra voksne mennesker, det er gjerne de forventninger og slike begrensninger det barnet må leve etter.

Hvem er vi som kan definere og forvente hva andre skal like eller ikke like?

Jeg vil ikke kalle noe jente- eller gutte- ting, men like viktig vil jeg ikke at vi tar avstand til kjønnet, vi må la jenter få være jenter og gutter få være gutter. Samtidig må vi la jentene få kle seg opp som prinsesser om de vil, og la guttene få være superhelter om de vil. Husker dere karneval debatten? Noen boikottet prinsesser og superhelter, hvilke signaler sier det til barna? Lettvint for de voksne kanskje, istedet for å jobbe med det i hverdagen, fremme gode rollemodeller, utarbeide avdelingen på en måte som gjør at begge kjønn kan leke fritt med det de måtte ønske, ikke ta bort de lekene som ser ut til å være de mest kjønnspregede. 

Fremfor å kjønnsnøytralisere må vi først av alt se barnet, virkelig se barnet. 

Se deres "selvet" og deres reise for å bli kjent med sin omverden og deres indre verden. Jeg er utrolig glad for å få være en del av deres verden, jeg vil ikke være den som begrenser dem for mye. Jeg vil hjelpe barn til å være seg selv, ikke bli seg selv, for det var det allerede den dagen det ble født, og før det. Men jeg vil hjelpe barna forbli seg selv, og ikke noen andre enn seg selv.

I rolleleken kan vi være hvem som helst, selv om vi er oss selv. 

Det er en unik inngang til en ukjent verden som åpenbarer for oss når vi trør inn i den. Barna får gjennom leken, førstehåndserfaringer med det de møter. De oppnår en videre forståelse eller erfaring med det de møter. Barn ønsker å forstå, så hvorfor begrense en gutt som vil utforske hva en prinsesse innebærer? Så det er veldig viktig at barna har et mangfold av verdener å kunne utforske og at de kan utforske disse med trygghet og uten større begrensninger. 

De lærer å bli tolerante og imøtekommende mennesker som anerkjenner andre, også for deres ulikheter. 

Jeg vil ikke at barn blir begrenset til kjønnsforventniger, jeg vil at barna skal få utforske uten å bli dømt eller begrenset. Jeg vil hjelpe barn til å være seg selv, ikke bli seg selv, for det var det allerede den dagen det ble født, og før det. Men jeg vil hjelpe barna forbli seg selv, og ikke noen andre enn seg selv. Vær kritisk til det som konstituerer, vi bør alltid reflekter over hva som er ledende og om det er til det beste.

Be the change you want in the world.

Hmmm..... Jeg får her et sterkt inntrykk av at rosa bør/må være min favorittfarge, for det ser ikke ut til at jeg har så mye å velge i.

Søker man etter "girls toys" så er det rosa det går i og det er prinsesser, slott og feer.

Hvis man søker etter "boys toys" på nett er det større variasjon både i leker og farger, men det er tre ting som går igjen, det er sverd og andre lekevåpen, biler eller andre motoriserte gjenstander og superhelter.

Søker man på "Toys" kommer det helt andre typer leker opp, her er lekene mer i de ulike primærfragene; rød, gul, blå, og litt sekundærfarger som oransje og grønn. De lekene virker kjønnsnøytrale. 

Virker mye rosa leker "avskremmende" på gutter? Er de da med på å begrense hva de leker med? Og kan det begrense hva jenter leker med?

Vær kritisk, reflekter og ta bevisste valg.

Se også videosnuttene nedenfor.

Den som venter på noe godt.... Venter ikke forgjeves.

Vi har sådd både gulrøtter og urter, og vi har satt poteter. Det er veldig spennende, de får store busker og vi kan skimte litt av gulrøttene underveis. Når de høstes, er det bare å skylle dem så kan de spises. Se!!!.. ser det ikke godt ut da?

En god ide for barna i barnehagen kan være at noen av barna kan leke bønder. De kan høste grønnsaker og levere dem til butikkavdelingen i barnehagen, her kan kjøkkengruppen gå og handle ordentlige råvarer til de skal lage mat på kjøkkenet.

Såing og dyrking

"Gulrot" Foto: Linn-Christin Hamre 2016

Gulrøtter trenger dybde for å vokse, de kan såes i kasser, krukker eller melkekartonger. Men husk at gulrøtter ikke skal forkultiveres inne. Det gir deformerte røtter å forkultivere dem.

Frøene såes så tidligt som mulig og de såes i rader, avstanden bør være ca 4-8 cm, med en radavstand på ca 25-30 cm, noe mindre i kasser. Spiretiden er ca 2-3 uker. Det kan være vanskelig å så tynt nok, da må plantene tynnes i løpet av vekstsesongen.

Gulrøtter trenger litt sandholdig og løsere jord for å få best mulig vekstvilkår. Er jorden for hard eller kompakt vil gulrøttene bli kortere og få rare former. Gulrøtter trenger også en del dybde i jorden for å vokse seg så lange som mulig. 

Stell og omsorg

Gulrøtter er lett å holde, bare pass på at jorden ikke tørker helt ut. For å minske faren for uttørking om det er dager som blir varme og solfylte og hvor man ikke har mulighet til å vanne, er det lurt å ha noen 1.5 liters tomflasker som du kan fylle med vann. Disse flaskene setter du opp/ned i jorden litt inni mellom plantene. Vannet tilfører jorden gradvis vann og lenger ned i jorden. Da når vannet direkte ned til røttene, der vi helst vil ha vannet.

Når vekstbedene er forhøyet, minsker det tilgangen for skadedyr som mest holder til på bakkenivå. I barnehagen er det en fordel, for da vil ikke de minste gå og rive i plantene.

I filosofiske samtaler sammen med barna

Barna får møte nye begreper i praksis. Her snakker vi om antall og mengde, farger som grønn og oransje, størrelser, barna får erfare vekstprosessen, de får kunnskap og erfaring om stell og omsorg av planter, og muligens en større respekt for naturen og hva det faktisk må til for at vi skal kunne få mat på bordet.

Estetiske uttrykk

Vi kan bruke gulroten som utgangspunkt når vi skal male bilder med oransje og grønn. Vi kan prøve hvordan det kan være å bruke gulroten som pensel. Vi kan studere bladdusken, kan den brukes å males med? Gulroten kan kuttes opp i tykke skiver og man kan stemple sirkler, andre former kan også kjæres ut.

Ta deg ei gulrot :-) Uttforsk og lek!

Og hva holder vi på med her? Følg med så får du se :-)

"Eg har ein skatt" - Barns Språkutvikling

"Eg har ein skatt"

Mange barn har en fascinasjon av småting, de samler med seg alt de finner av steiner, korker, plastbiter og pinner, de putter det i lommer og luer og bak i hetta eller drar på det i bøtter.

Er du steingalen?

- Hva er det med alle disse gjenstandene som "fanger" barna? De inngår i et slags samspill med gjenstandene og kan bli "oppslukt" av dem.

Fremstår de som mystiske?

Barn undrer seg i møte med nye ting hver dag, de minste møter "nye" gjenstander gjennom hele dagen. 

Noen gjenstander kan nærmest fremstå som de innehar magiske krefter, da barna tar i bruk og utforsker det som Gibson kaller for gjenstandenes affordance, (Waterhouse, 2013).  Det vil si gjenstandenes egenskaper og handlingsmuligheter. Sammen med litt fantasi, kan gjenstandene fremstå som om de er magiske.

Sanselige erfaringer

Barna får kjennskap til, og erfaring til ulike substanser, det er alt av solide materialer. De oppnår kunnskap om materialer gjennom en lekende og skapende tilnærming med materialer og gjenstander.

Barn bruker mange sanser, som synet, den taktile sansen (berørings), muskelkraft og kjenner at steiner er ulike i både form, farge og tyngde. De har ulike overflater, teksturer og mønster.

Egenskapene til gjenstandene har en egen påvirkningskraft som setter igang ideer og tankeprosesser hos den som sanser. Den som sanser, går i dialog med gjenstanden, (Waterhouse, 2013). 

Her er det et stort potensiale for dialog og språkutvikling. 

Her kan læring av nye begreper oppstå, som vil berike barnas språk. Det er vesentlig at en voksen er til stede som det den russiske psykologen Lev Vygotsky kaller for et støttende stillas, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014). Som et støttende stillas samhandler den voksne med barnet gjennom samtale og støtter barnet i arbeidet med konkrete problemer eller utfordringer. 

"Det er viktig å kunne vurdere og engasjere seg i barns egne hverdagsaktiviteter og se disse som viktige kilder til barnas begrepsutvikling", (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014, s. 64).

Det er menneskets evne til sosialt samspill og kommunikasjon som er grunnlaget for utvikling av både språk og tenking. 

Å bevisstgjøre gjenstandenes egenskaper med nye begreper

Vi kan spørre barna om hvordan steinen føles, er den kald og kan en stein bli varm? Kan steiner flyte? Hvilken form har steinen og hvordan eller hva kan ha formet steinen? Så flott mønster den hadde, hva syns du om det? Ligner denne steinen på noe?

Spørmål til støtte eller til besvær?

Spørsmål kan være til inspirasjon og være en god støtte i samtaler, men det kan også være for styrende og hemmende. Å stille spørsmål er et signal om at den som snakker vil gi ordet til samtalepartneren, det kalles for en obligatorisk turgiver. "Den som bruker mange obligatoriske turgivere, kan lett innta en styrende rolle i samtalen", (Høigård, 2015, s. 69). Etterhvert får barnet mer samtaleerfaring og har en større språkferdighet, da er det viktig at vi som voksne demper spørsmålsmengden og overlater en større del av ansvaret for samtalen til barnet.

Vi kan selv benevne begreper for barn, så de lærer dette i en praktisk sammenheng, men ofte kan de også ha gode utrykk fra før, men da må vi være lydhøre for disse slik at vi kan bidra til at de videreutvikler dette enda mer. Vi kan oppfordre barn gjennom dialog til å benevne farger, former og mønster. Barna får erfaring til- og lærer å beskrive gjenstandenes egenskaper. 

Å utvide barnets ytringer

"De voksne gjentar ikke bare sine egne ytringer når de snakker med små barn. De gjentar også barnets ytringer. Ofte gjentar de ordet i korrekt form satt inn i en passende setning. Dette kalles å utvide barnets ytring", (Høigård, 2015, s. 43).  

"Når vi gjentar små barns ytringer med utviding, gir vi samtidig tydelig tilknytning til det barnet sa", (Høigård, 2015, s. 70).  

Fra sans til mening

Sammen setter vi ord på det barna sanser, vi får inntrykk av det barna uttrykker og tolker det. Barna og er med og setter ord på de uttrykkene de gir. Det blir en prosess fra sans til mening. 

Forsiktig med belæringen

Men vi må være forsiktige for at vi ikke bruker disse flotte stundene til for mye belæring, det må fortsatt være et godt rom for barnets opplevelser. Vi må istedet bidra til at barnet undrer seg mer og at vi følger barnets undring. Vi kan svare på spørsmål og gjerne stille spørsmål tilbake som stimulerer til barnets egen tankegang. Vi må ikke gi dem svaret hele tiden, og det er jo ikke alltid det er det rette svaret for dem. Barna vet mer enn vi er klar over og vi kan hjelpe dem og trygge dem på at de kan gi uttrykk for det de opplever. - Barn kan komme med utrolig mange og gode tanker og løsninger. Vi vil jo at de filosoferer og undrer seg, og vi ønsker at de kan bli godt reflekterte, løsningsorienterte og selvstendige etterhvert. 

Taus kunnskap

Den ungarsk-britisk professoren og filosofen Michel Polanyi hevdet at all kunnskap er forankret i taus kunnskap. Taus kunnskap kan forbindes med praktisk eller handlingsbåren kunnskap, det kommer til syne gjennom handlinger i stedet for gjennom verbalspråket, - Vi kan eller vet mer enn vi kan fortelle. (Waterhouse, 2013).  

Når barna samler på gjenstander, er de ikke ferdige med å utforske dem

De vil lære mer og få mer erfaring med dem. De vil sammenligne dem med nye gjenstander de kommer over. Barna kategoriserer etter farger, størrelser og mønster. Barna prøver ut å ordne dem etter størrelser fra minst til størst og fra lettest til tyngst. Barna lærer å benevne størrelser, masse, farger og telle. 

Geometri - matematikk i barnehagen

Barna får erfaringer med tall, telling og regning i barnehagen. Det skjer i leken, i samlinger, i bevegelsesleker, sanger, regler, spill, eventyr og på turer. Barna får utviklet matematiske kompetanse fortløpende gjennom samspill med omverden, blant annet gjennom lek og samtaler. Dette må barnehagelæreren legge til rette for gjennom inquiry, matematisering og orkestrering. 


Inquery: er en væremåte eller en innstilling for hvordan vi tilnærmer oss situasjoner eller utfordringer, - Vi uttrykker oss da gjennom ord, tegn og handlinger og gjør praktiske oppgaver, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014).

Matematisering: Begrepet peker på hvordan matematiske redskaper blir brukt for å konstruere hverdagssituasjoner, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014).

Orkestrering: Det barnehagelæreren gjør for å legge til rette for barnas matematiske erfaringer gjennom lek og andre aktiviteter, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014).

Som voksen og som barnehagelærer må vi undre oss og filosofere sammen med barna 
Vi kan ta i bruk inquiry som en arbeidsform,  Da stiller vi oss undrende til omverden, og vi utforsker og undersøker gjenstander. 

"Learning by doing and reflection"

John Dewey, en amerikansk reformpedagog beskriver i sine teorier om viktigheten av at læring må gå gjennom handling og refleksjon over egen erfaring, derav begrepet "learning by doing and reflection", (Waterhouse, 2013, s.19).  

"Barns evne til å skape seg begrepsinnhold basert på egne erfaringer, henger nøye sammen med deres iboende trang til å skape mening og sammenheng", (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014, s. 65).

I hverdagen utvikler barn spontane begreper gjennom samhandling med andre mennesker og gjenstander. Barn lærer seg slike spontane begreper "nedenfra" når de møter det gjennom konkrete aktiviteter, det blir begrepslæring gjennom førstehåndserfaringer.


Barna har fått mange nye skatter, ikke bare steiner, pinner og korker, men mange nye begreps-skatter som gjør at de får et rikt språk, og et mangfold i måter å uttrykke seg på.

***

Syns du fagartikkelen var nyttig? Da er du hjertelig velkommen til å gi den en like og dele den, sharing is caring ;-)

***

Referanser

Carlsen, M., Wathne, U., & Blomgren, G. (2014). Matematikk for barnehagelærere (2. utg.). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget AS.

Høigård, A. (2015). Barns språkutvikling - Muntlig og skriftlig (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden - perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

#språkutvikling #barn #pedagogikk #barnehage #matematikk #geometri #natur #dialog #samtale #sosialisering #kunnskap #utforsk #lek #erfaring #steiner #språk_erfaringer 

oppdatert: 06.11.2015

MØNSTER I NATUREN - Fenomenologi og persepsjon

HVILKE MØNSTER KAN VI FINNE I NATUREN?

- Vi utvider vår begrepsforståelse gjennom fenomenologiske persepsjoner.

- Tenk på hvordan disse mønstrenes føles og erfares for små barnefingre.
- Hvilken læring er potensielt tilstede?

Barnet får oppleve naturen, mønster, overflater, teksturer og konsistens. Om barnet får en fenomenologisk erfaring i tillegg til det barnet kan se ved det blotte øyet, vil barnet få en utvidet begrepsforståelse. La barnet få utforske og bli nysgjerrig, barna lærer mye gjennom lek og utprøvelser. Barnet vil få erfaringer med hvordan det kjennes og føles. 

Fenomenologien er menneskets anker i verden, i følge Merleau-Ponty. 

- Menneskekroppen er det levde kroppssubjektet med en helhet av tanker, følelser, sanser, motorikk og fysiologi.

"Persepsjon handler om det vi informeres om og opplever gjennom sansene våre og om den umiddelbare tolkningen som alltid foregår samtidig med slik sansing."

Kan vi "pynte" mønstrene med andre gjenstander vi finner i naturen? Som sand, småstein, kongler, vann, blomster og eller blader? - Barnet vil få kompetanse i å finne løsninger som gir nye resultater.

Her kan vi også få inn andre muligheter: Som ulike begreper innenfor språkutvikling, antall - rom - form

Referanser

Løkken, G. (2010). Det fenomenologiske. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

Hvor lenge er han død?

Hvor lenge er han død? Barns spørsmål om døden og sånn

Follow @Lille_skoyar

- Når vi flyr, kan vi besøke oldefar i skyene?  
- Det er ingen aldersgrense for å snakke med barn om døden, men man må ta hensyn til alder og modenhetsnivå. Barn under 2 år har ingen begrep om døden, større barn mellom 4 og 6 år, har mer erfaring med døden. De kan relatere til blomster, dyr og insekter som ikke lever lenger.

Å forklare hva døden er

Vi kan forklare når en er "borte litt", feks når en bare er i butikken, så kommer en tilbake. Men når en er "borte død" så kommer en ikke tilbake til oss, vi får heller ikke snakke mer med denne personen.

Vi kan også forklare at de fysiske livsfunksjonene slutter å virke når en er død, at hjertet slutter å banke og en slutter å puste ved at lungene ikke får luft, til slutt blir huden kald. Viktig at barn forstår at kroppen er et skall som blir igjen. - Det kan være en trøst eller en fin tanke å tenke seg at sjelen er i himmelen og at den døde ikke er alene.

Å "flytte" den døde fra vår ytre verden til den indre

- Vi må hjelpe barna til å holde på kjære minner, huske dem i våre hjerter, på den måten kan den døde "leve" videre sammen med oss.

Barn må også ha informasjonen gjentatt flere ganger, det kan derfor komme mange forskjellige spørsmål og gjerne de samme om igjen. Og mange barn kan streve med å ta det inn over seg. Men å samtale med barnet må til for at barnet skal få den omsorgen og den trøsten det trenger, og for at barnet skal kunne danne seg en riktig begrepsforståelse.

- Det viktigste for barn å vite om noen nær dem dør, er at de må få forsikringer på at andre nære gjenlevende personer fortsatt vil være der og passe på dem.



Follow @Lille_skoyar

Referanse:
Sjøvik, P. (2007) "Barn i sorg og barn i krise" I.P. Sjøvik (red.) En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

HVOR LENGE ER HAN DØD? Barns spørsmål om døden og sånn. #barnehage #pedagogikk #BarnIKrise #begrepsdanning... http://t.co/h7ocMN8df0

— Småbarnspedagogikk (@Lille_skoyar) 8. september 2015

Blogging som arbeidsverktøy

Aktiv i egen læring - Bruk blogging som et selvlagt bibliotek, hvor du kan samle dine kunnskaper.

Follow @Lille_skoyar

Du kan på Universitetet i Stavanger sine nettsider, lese en artikkel om meg, fagsiden min og om blogging som læreverktøy i utdanning.

http://ansatt.uis.no/aktuelt/article97794-2955.html
Nyheter: Student gjør suksess med barnehageblogg

Jeg ble i denne anledning spurt av Universitetet om å presentere fagsiden "småbarnspedagogikk og estetikk" for nye studenter som skal i gang, og ta i bruk blogging som et læreverktøy.

- Jeg håper presentasjonen var til inspirasjon for de nye studentene og at det vil gi dem impulser til sitt eget arbeid. Ellers til studentene; Følg oppgaver dere får av faglærer, men jeg vil minne om at mulighetene er store om du vil videreutvikle bloggen du lager, stå på! Og for videre inspirasjon er dere velkommen til å følge fagsiden min "småbarnspedagogikk og estetikk", også på facebook og twitter (@Lille_skoyar).

***

En blogg er et læreverktøy - Å blogge er en prosess - Og veien din, blir til ettersom du går den. 

- "Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse", (kunnskapsdepartementet, 2013). 

***

Follow @Lille_skoyar

Follow @Lille_skoyar

Er dagens lek blitt for mye institusjonalisert?

Hvor mye rom gir vi til at barna får befinne seg i den frie leken? 

Follow @Lille_skoyar

Der hvor barna får oppleve og befinne seg i den naturlige flow-sonen, det har med innstilling å gjøre, hvor mestring, glede, energi og impulser får fritt spillerom uten for mye å være påvirket av rammene rundt institusjonen. I den frie leken får barna kreativiteten til å blomstre og barna lærer seg selv og omverden å kjenne, i et fritt sansende vekselspill.  

Før i tiden :-) - Ja, da vi var små, husker du det? Ihvertfall, - før, i gamle dager, i det gryende 80 tallet (for min del), så var det den frie leken og barna i gata som rådet og hersket, ja kanskje vi var 5 år og eldre, Men vi utgjorde et eget samfunn der ute, ute i gata, på berget eller langt inne i skogen. Vi hadde møter i skogen, bygget mentale og fysiske lekeverdener og brukte de materialene som var tilgjengelige i naturen, vi måtte være svært så oppfinnsomme - her fikk virkelig fantasien blomstre og kreative løsninger fikk se dagens lys og barna i gata hadde ervervet seg mye ny kunnskap. Vi måtte
Som om vi var øde fra den virkelige verden, og heller skapte vår egen, våre egne regler og rammer, og det var bare naturlovene som gjaldt, ingen over oss som dirigerte oss og bestemte hva vi skulle gjøre, men vi lærte gjennom leken, om fellesskap og solidaritet om etikk og moral. 


Samfunnet er under stadig utvikling, mye av omgivelsene er annerledes for dagens barn – Hvordan sørger vi voksne for at dagens barn får nok rom for å oppleve den frie leken?
 - Man trenger rom for den frie leken, rom nok hadde vi i gata og  naturen, men er det nok rom til dette i dagens barnehage, sfo og skole?

BARN OG LEK = SANT

"Jeg skulle ønske dagens barn

lekte mer enn de gjør.

For den som leker som liten

får en rikdom inni seg

som man kan øse av hele livet.

Man bygger opp en varm hyggelig

verden inni seg.

Verden som gir styrke om livet blir

vanskelig.

Et sted man kan ty til

i motgang og sorg".

Sagt av Astrid Lindgren

Uten for mye press og forventninger, men beskyttet av leke-sfæren, her kan vi tørre å våge mer. Vi bygger opp en varm hyggelig verden inni oss, bl.a av alle de øyeblikkene man har følt mestrings-glede. Denne mestringsgleden har man oftest gjort seg i det mer frie, gjennom fri lek og utforskning. Det vil si i de utfordringene vi har fått størst spillerom i. Dette gir oss en styrke, et sted inne i oss selv som vi kan hente frem og "besøke" i motgang og sorg, for det vil vi alle møte på her i livet, når vi trenger å hente litt mer drivkraft enn hva vi klarer å lage der og da, må vi sørge for at vi har noe å hente det i fra.

- Et refleksjonsnotat for ettertanke...

Follow @Lille_skoyar

(Flow/flyt-sonen, (Öhman, 2012).

Referanser

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum.