OMSORG I RELASJONER

Relasjoner er forbindelser, båndet mellom mennesker. Relasjoner består av subjektive deltakere.

I relasjoner ønsker vi som mennesker å møte anerkjennelse, for det gjør godt og det bidrar til tilknytning og skaper fellesskap med andre.

*

OMSORGSRELASJON

Den amerikanske pedagogen og filosofen Nel Noddings beskriver begrepet omsorgsrelasjon; For en relasjon skal være en omsorgsrelasjon, er det krav om at begge parter bidrar, omsorgen må bli fullendt av den andre.
- Et mislykket forsøk blokkerer oppfyllelsen, - det vil fortsatt være en relasjon, men ikke en omsorgsrelasjon.

Profesjonelt omsorgsarbeid

Bygger på asymmetriske relasjoner. Barnehagelærer legger til rette for barnet uten å forvente å få noe tilbake. - Pedagogen/læreren er forpliktet til å gi mer enn hun/han selv vil få igjen.

Omsorgsgiver

Krever en bestemt innstilling og holdning til mottaker. Omsorgsgiveren må også være i stand til å sette seg inn i den andres konkrete situasjon, forsøke å forstå den andres virkelighet.
- En må motta den andre i seg selv og se verden fra den andres perspektiv. Man må kunne "desentrere", se situasjonen fra omsorgsmottakerens ståsted. - Må være åpen, nærværende og mottakelig overfor den som man gir omtanke.


Noddings og asymmetriske relasjoner
Ved asymmetriske relasjoner er holdningen ekstra viktig.
- Mottakeren besvarer på en eller annen måte.
- En betingelse for ekte omsorgsrelasjon er at den som er mottaker viser at den mottar og godtar omsorgen gjennom holdning eller handling.

Besvare omsorg

Noen ganger har vi behov for å uttrykke dette med ord, noen ganger med et smil, en klem, et nikk eller lignende.

Omsorgsarbeid

Noen ganger må man som omsorgsarbeider handle mot mottakerens vilje, spesielt i forhold til barn, eks, for å sikre liv og helse. Det er viktig å fortsatt ivareta og handle utfra et autoritativt barnesyn også i slike situasjoner, ved blant annet å fokusere på å være nærværende, møte barnet og forklaring. Man må også være fokusert på hvordan mottakeren tar imot omsorgen.

Naturlig omsorg

Omsorg mellom de menneskene som står en nær, og hvor omsorgen så å si kommer av seg selv. - Å gi og motta, blir en selvfølge.

Etisk omsorg

Etisk omsorg kaller vi det når det er omsorg til eller mellom mennesker som ikke er knyttet til hverandre gjennom følelsesmessige bånd. Det etiske fordrer at man viser omsorg likevel, må vise omtanke til medmennesker.

For pedagoger/lærere, helse- og sosial arbeidere "bør" vise omsorg til andre mennesker og det blir som oftest i form av etisk omsorg. Rammeplanen plikter personalet til å vise etisk omsorg til alle barn.


Utfordringer knyttet til relasjoner i profesjonelt arbeid
Asymmetriske relasjoner
Mellom profesjonelle omsorgsarbeider og den omsorgstrengende - dialogisk forhold, dvs. likeverdige men ikke likebyrdige; ulike i alder, erfaring, utdanning og innflytelse.

Profesjonell omsorgsarbeider
Har autoritet og myndighet i kraft av utdanning og erfaring. Pedagog/lærer må være i stand til å behandle barn likeverdig uavhengig av asymmentriske forhold.

Voksenstøtte - Barnets utviklingsmuligheter

Vygoski skiller mellom barnets faktiske utviklingsnivå og det potensielle utviklingsnivået. Dette mellomrommet kaller Vygoski for "sonen for den nærmeste utvikling". Pedagogen/lærerens utfordring blir her å kunne utnytte denne sonen for mulig utvikling gjennom stimulering i aktivt arbeid med barnet.
- Barnet får støtte og veiledning i arbeidet, gjerne gjennom lek som metode. Det barnet får hjelp til i dag, kan barnet klare på egenhånd i morgen.

Makt i relasjoner

Makt er ikke nødvendigvis negativt. Som makt har man styrke, kraft, energi og kapasitet. Pedagogen/læreren kan gjøre en forskjell i barns liv, både positivt og negativt. Den makt og myndighet pedagogen/læreren er gitt, skal brukes til det beste for barnet.

Defenisjonsmakt

Måten voksne svarer på barns kommunikasjon, hvordan deres handlinger og opplevelser blir ordsatt. Hva de reagerer på og ikke, - i disse prosessene utføres definisjonsmakt.

Makt kommer ikke bare fra utdanning og faglig posisjon, men også av den fortrolighet og tillit man kan få av den andre.

Nærhet og distanse

Vetlesen påpeker i boka "nærhet og distanse" (2000) at vi som pedagoger/lærere skal bruke nærhet når en skal sette seg inn i barnets situasjon, vise interesse og at vi bryr oss. Vi må se om barnet oppfatter intensjonene våre. Distanse trenger vi for å gjøre gode faglige vurderinger. Når vi bruker nærhet og når vi bruker distanse er situasjonsbetinget, det er en balansegang som vi til stadighet krever at vi reflekterer.
- Som pedagog/lærer har man ansvar for mange barn på en gang, distansen skal bidra til at vi skal kunne ta nødvendige rettferdighetshensyn, faglige vurderinger og personlige hensyn.

Godt samspill?

Først må vi bruke nærhet i tilnærming til barn. Om vi forholder oss til et barn med distanse, mister vi det grunnleggende bakteppet for et godt samspill.
- Et godt eksempel er om en pedagog er mer opptatt av å bytte bleier mest effektivt og så raskt som mulig, og i liten grad kommuniserer med barnet, - pedagogen har da distansert seg fra barnet.

Reflekter og vær bevisst din omsorg

Les også inlegget Omsorg, hvem trenger det?

***

Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.

#omsorg #barns_erfaringer #læring #utvikling #danning #observasjon #oppvekst #barnehage #barnehagelærer #pedagog #samspill #relasjoner #kommunikasjon #voksenstøtte #omsorgsrelasjon #omsorgsgiver #omsorgsarbeid  #etisk_omsorg #godt_samspill