HVA STYRER OSS?

I SAMFUNNET, I HVERDAGEN, PÅ JOBB, I BARNEHAGEN, I HJEMMET?

- Vi vil gjerne velge å tro at vi styrer oss selv?

Follow @Lille_skoyar

Vi har verdier og ulike verdisett. Vi kan verdsette ulike syn og ha ulike standpunkter, vi verdsetter handlinger og gjenstander forskjellig.

Men en ting er sikkert; I de ulike miljøene trenger man å fastsette en gjeldende etikk. Det vil si læren om verdier og deres gyldighet, - hva er rett og hva er galt.

Etikk som lover og regler. Etikken er universell, overalt møter mennesker den etiske fordring. Mennesker er alltid i relasjoner, vi er avhengig av hverandre. Etikken skal gjenspeile refleksjon over handlingene og de normer og verdier som styrer oss. I barnehagen, på jobb som barnehagelærer kan etikken hjelpe oss når vi blant annet gjør vurderinger for å ivareta enkeltbarn, barnegruppa, kollegaer og foreldre.

Tillit er svært viktig, vi har en tillit til at moralen som utføres er et resultat av gjeldende etikk. Vi møter først verden med tillit, mistillit er sekundær, og oppstår først ved brudd på en tillitserklæring.

YRKESETIKK

Skal informere omgivelsene, skal uttrykke verdier, og ønskelig atferd hos utøveren. Den kan også bidra til et sterkere fellesskap for arbeidsgruppen ved å utvikle felles verdier, det kan føre til at man får en sterkere tilknytning til yrket. De yrkesetiske retningslinjene kan hjelpe og gi støtte når vanskelige valg skal treffes.

LEGITIMERE OG KVALITETSSIKRE

Yrkesetikken skal også ha en legitimerende funksjon, som kan bidra til at arbeidsutøvere blir mer profesjonell. Det blir en slags kvalitetsgaranti når en har med vanskelige situasjoner å gjøre.
- MEN yrkesetikken har også sine begrensninger, da den må være nok så generell. Det kan være vanskelig å la seg gjøre å ”oversette” etikken til den konkrete konteksten eller situasjonen man befinner seg i.

Sannheten er, at;

”Pedagoger er ikke i stand til å gi alle barnehagebarn det de har behov for av omsorg til enhver tid. Det er disse situasjonene etikken skal støtte oss og bidra til reflekterte handlingsvalg”, 

(Tholin 2010. S. 86).

- Om en lar tanken dvele litt med dette sitatet..

Så er det jo ganske viktig å ha en etablert etikk, og at etikken gjenspeiles i den moralen en selv har. Moralen er hvordan verdiene praktiseres i hvert enkelt menneskes liv.

HVILKET MENNESKESYN LIGGER TIL GRUNN FOR ETIKKEN?

Menneskesynet er styrende for etikken. Vi skal ha et syn på mennesker som likeverdige og unike. Alle mennesker har utviklingsmuligheter.
- Respekt for egenverdi, den enkeltes behov og valg.
- Jobbe for at læringsmiljøet tilpasses den enkelte.

YRKES ETIKK

- Skape etisk bevissthet gjennom retningslinjer, har til hensikt å sikre god atferd.
- Yrkesetikk, god basis for profesjonelt arbeid gjennom prinsipper og verdier.

OMSORGS-ETIKK

Gilligan og Kohlberg utviklet en teori om moralsk utvikling hos barn.
- Hvordan barn og unge resonnerte og løste hypotetiske, moralske dilemmaer.
I følge Gilligan er menns moralske tenkning rettferdighetsorientert, mens kvinners moralske tenkning retter seg mot menneskene rundt seg.

”Hennes innerste ønske er å etablere en omsorgs- og ansvarsstemme, en stemme som ikke kan reduseres til rettferdigheter”.

Omsorgsetikken og nærhetsetikken ivaretar enkeltindividene i større grad enn konsekvens og pliktetikken. Det er et Jeg - du forhold i sentrum av omsorg- og nærhets- etikken.

NORMATIV-ETIKK, den er opptatt av det en bør gjøre i bestemte situasjoner.

- Søker kriterier for hva som er rett og galt, godt og ondt.
- Synliggjør normer og verdier for hvordan man skal handle riktig i ulike situasjoner.

PLIKT-ETIKK (Innenfor normativ etikk)

Immanuel Kant beskriver at handlinger har en etisk kvalitet i seg selv for den som styres av plikten, - uavhengig av følgene av handlingen.
- Plikten er styrende for handling.

KONSEKVENS-ETIKK

Handlingen kan vurderes som moralsk riktig eller galt på grunnlag av om det er et godt eller dårlig resultat.
- Konsekvensen av handlingen gir etisk kvalitet.
- Konsekvensen/følgende er styrende for handling.

SINNELAGS-ETIKK

Sier mer om hvordan et menneske skal være, ikke så mye hva det skal gjøre.
- Den gode vilje er kriterie for høy moral.
- En handling er bare akseptabel hvis intensjonen bak handlingen var feks omsorg og ikke baktanker om egen vinning.

DISKURS-ETIKK

Diskusjon for å bli enige om hva som er rett og galt.
Komme frem til enighet på bakgrunn av samtale og dialog.

Så tilbake til utgangspunktet, hva er det som styrer oss, hva er det som utgjør handlingsvalgene våre? – i samfunnet, i hverdagen, på jobb, i barnehagen og i hjemmet?

En ting er sikkert og som sagt; I de ulike miljøene trenger man å fastsette en gjeldende etikk. Det vil si læren om verdier og deres gyldighet, - hva er rett og hva er galt, teoretisk sett. Moralen blir da handlingsvalgene våre, hva vi velger å gjøre i praksis.

Follow @Lille_skoyar


Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.

#etikk #ledelse #moral #praksis #barns_utvikling #samfunn #lover #regler #yrkesetikk #verdier #barnehage #barnehagelærer #samspill #sosial #refleksjon

Reklame:

NÅ HAR JEG ET NYTT PARTI AV DETTE SETTET FOR SALG Uttrykksikonet smile 

Kun 250,- kr for hele settet + evt porto. Bestill på PM Trykk her for LilleSkoyar eller epost lille.skoyar@gmail.com

Ikke mye til sommer her til lands i år, men du vil holde bedre på varmen ved å pakke deg inn i dette deilige settet fra Lille Skøyar. Halsbufferen og lua er foret i myk og deilig fleece.

Både barn og voksne blir lette å få øye på i dette gøyale settet. Bare bra at barn er godt synlige i barnehagen.

OMSORG I RELASJONER

Relasjoner er forbindelser, båndet mellom mennesker. Relasjoner består av subjektive deltakere.

I relasjoner ønsker vi som mennesker å møte anerkjennelse, for det gjør godt og det bidrar til tilknytning og skaper fellesskap med andre.

*

OMSORGSRELASJON

Den amerikanske pedagogen og filosofen Nel Noddings beskriver begrepet omsorgsrelasjon; For en relasjon skal være en omsorgsrelasjon, er det krav om at begge parter bidrar, omsorgen må bli fullendt av den andre.
- Et mislykket forsøk blokkerer oppfyllelsen, - det vil fortsatt være en relasjon, men ikke en omsorgsrelasjon.

Profesjonelt omsorgsarbeid

Bygger på asymmetriske relasjoner. Barnehagelærer legger til rette for barnet uten å forvente å få noe tilbake. - Pedagogen/læreren er forpliktet til å gi mer enn hun/han selv vil få igjen.

Omsorgsgiver

Krever en bestemt innstilling og holdning til mottaker. Omsorgsgiveren må også være i stand til å sette seg inn i den andres konkrete situasjon, forsøke å forstå den andres virkelighet.
- En må motta den andre i seg selv og se verden fra den andres perspektiv. Man må kunne "desentrere", se situasjonen fra omsorgsmottakerens ståsted. - Må være åpen, nærværende og mottakelig overfor den som man gir omtanke.


Noddings og asymmetriske relasjoner
Ved asymmetriske relasjoner er holdningen ekstra viktig.
- Mottakeren besvarer på en eller annen måte.
- En betingelse for ekte omsorgsrelasjon er at den som er mottaker viser at den mottar og godtar omsorgen gjennom holdning eller handling.

Besvare omsorg

Noen ganger har vi behov for å uttrykke dette med ord, noen ganger med et smil, en klem, et nikk eller lignende.

Omsorgsarbeid

Noen ganger må man som omsorgsarbeider handle mot mottakerens vilje, spesielt i forhold til barn, eks, for å sikre liv og helse. Det er viktig å fortsatt ivareta og handle utfra et autoritativt barnesyn også i slike situasjoner, ved blant annet å fokusere på å være nærværende, møte barnet og forklaring. Man må også være fokusert på hvordan mottakeren tar imot omsorgen.

Naturlig omsorg

Omsorg mellom de menneskene som står en nær, og hvor omsorgen så å si kommer av seg selv. - Å gi og motta, blir en selvfølge.

Etisk omsorg

Etisk omsorg kaller vi det når det er omsorg til eller mellom mennesker som ikke er knyttet til hverandre gjennom følelsesmessige bånd. Det etiske fordrer at man viser omsorg likevel, må vise omtanke til medmennesker.

For pedagoger/lærere, helse- og sosial arbeidere "bør" vise omsorg til andre mennesker og det blir som oftest i form av etisk omsorg. Rammeplanen plikter personalet til å vise etisk omsorg til alle barn.


Utfordringer knyttet til relasjoner i profesjonelt arbeid
Asymmetriske relasjoner
Mellom profesjonelle omsorgsarbeider og den omsorgstrengende - dialogisk forhold, dvs. likeverdige men ikke likebyrdige; ulike i alder, erfaring, utdanning og innflytelse.

Profesjonell omsorgsarbeider
Har autoritet og myndighet i kraft av utdanning og erfaring. Pedagog/lærer må være i stand til å behandle barn likeverdig uavhengig av asymmentriske forhold.

Voksenstøtte - Barnets utviklingsmuligheter

Vygoski skiller mellom barnets faktiske utviklingsnivå og det potensielle utviklingsnivået. Dette mellomrommet kaller Vygoski for "sonen for den nærmeste utvikling". Pedagogen/lærerens utfordring blir her å kunne utnytte denne sonen for mulig utvikling gjennom stimulering i aktivt arbeid med barnet.
- Barnet får støtte og veiledning i arbeidet, gjerne gjennom lek som metode. Det barnet får hjelp til i dag, kan barnet klare på egenhånd i morgen.

Makt i relasjoner

Makt er ikke nødvendigvis negativt. Som makt har man styrke, kraft, energi og kapasitet. Pedagogen/læreren kan gjøre en forskjell i barns liv, både positivt og negativt. Den makt og myndighet pedagogen/læreren er gitt, skal brukes til det beste for barnet.

Defenisjonsmakt

Måten voksne svarer på barns kommunikasjon, hvordan deres handlinger og opplevelser blir ordsatt. Hva de reagerer på og ikke, - i disse prosessene utføres definisjonsmakt.

Makt kommer ikke bare fra utdanning og faglig posisjon, men også av den fortrolighet og tillit man kan få av den andre.

Nærhet og distanse

Vetlesen påpeker i boka "nærhet og distanse" (2000) at vi som pedagoger/lærere skal bruke nærhet når en skal sette seg inn i barnets situasjon, vise interesse og at vi bryr oss. Vi må se om barnet oppfatter intensjonene våre. Distanse trenger vi for å gjøre gode faglige vurderinger. Når vi bruker nærhet og når vi bruker distanse er situasjonsbetinget, det er en balansegang som vi til stadighet krever at vi reflekterer.
- Som pedagog/lærer har man ansvar for mange barn på en gang, distansen skal bidra til at vi skal kunne ta nødvendige rettferdighetshensyn, faglige vurderinger og personlige hensyn.

Godt samspill?

Først må vi bruke nærhet i tilnærming til barn. Om vi forholder oss til et barn med distanse, mister vi det grunnleggende bakteppet for et godt samspill.
- Et godt eksempel er om en pedagog er mer opptatt av å bytte bleier mest effektivt og så raskt som mulig, og i liten grad kommuniserer med barnet, - pedagogen har da distansert seg fra barnet.

Reflekter og vær bevisst din omsorg

Les også inlegget Omsorg, hvem trenger det?

***

Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.

#omsorg #barns_erfaringer #læring #utvikling #danning #observasjon #oppvekst #barnehage #barnehagelærer #pedagog #samspill #relasjoner #kommunikasjon #voksenstøtte #omsorgsrelasjon #omsorgsgiver #omsorgsarbeid  #etisk_omsorg #godt_samspill

OBSERVASJON AV LEK - FAGLIG BELYST I ANALYSE, MED REFLEKSJON

Jeg har gjort en tilfeldig observasjon av lek mellom to gutter, hvor aldersforskjellen nesten er et helt år. I analysen vil jeg gi en faglig belysning av leken som er observert og videre reflektere over barnehagelærerens rolle i situasjonen.

Dato/tid: Juni-2013. kl.15.10 (5 min).

Sted: Haugen barnehage, småbarnsavdelingens uteområde. 

Hvem: Pål 3,3 år - Erik 2,4 år

OBSERVASJON

Pål henter 3-4 spann, flere raker og spader, han legger det i sanden ved lekehuset. Pål holder en gravemaskin-skuffe med håndtak, denne fører han opp og ned husveggen, han sier «skrape, skrape, skrape». Erik har også gravemaskinspade. Han ser på Pål, gjør samme bevegelser ved siden av, men tregere.

Pål legger fra seg gravemaskinen, velger en spade og fyller flere spann halvveis med sand og rører om med spaden, mens han sier «rører, rører». Han gjør store bevegelser samtidig som han står bøyd over spannene. Erik har stoppet med bevegelsene på husveggen, men holder fortsatt på gravemaskinen mens han står helt i ro på ca 1 meters avstand og ser på Pål.
            Pål retter seg opp, snur seg mot lekehuset - han fører raken opp og ned husveggen mens han sier «maler,maler,maler». Han gjør det flere ganger med store og raske bevegelser. Få sekunder etter reagerer Erik brått, han slipper umiddelbart gravemaskinen, utbryter «oh,oh,oh» velger en rake som ligger i sanden. Erik forter seg bort, stiller seg rett ved Pål og hermer etter malebevegelsene.

Jeg går bort til Pål og Erik, setter meg på huk, smiler, sier «hei, jøss så dere jobber.» Pål ser på meg med et smil samtidig som han stopper litt opp med bevegelsene, sier så; «vi er arbeidsmenn som morfar og Pål, - Erik er og arbeidsmann.» Pål peker samtidig på Erik. Så peker han ned på skoene sine og sier, «se sååååå fine arbeidssko». Jeg; «Åja, sååå flotte de er». Pål tar den ene håndflaten på Erik sin skulder og sier «dette er vennen min, Erik, - vi er arbeidsmenn». Erik utbryter med en barsk stemme, «åjaaa, arbeidsmenn», samtidig som han hever raken sin. Pål peker mot spann og spadene og sier «vi har såååååå masse verktøy». Jeg sier «oj, oj, oj, ja det var masse fint verktøy det». Pål plukker raskt opp gravemaskinen, han kommer tett opptil meg, viser kanten på skuffen, så sier han «denne er aaaaaalt for skarp for deg, denne kan bare jeg og Erik bruke, ikke du.» Jeg sier; «oj,oj, nei da skal jeg ikke røre den jeg». Pål slipper så plutselig alt og springer til åpningen av lekehuset og peker inn, «kom, kom og se» sier han, mens han vifter med armene. Jeg reiser meg opp og går bort, Erik snur seg med, men blir stående og observere Pål og meg.
            Pål peker inn i lekehuset, smiler og sier; «jeg har montert vifte i hytta». – På en tynn list høyt oppe under taket, har Pål plassert en plasttallerken på høykant. Inntil plasttallerken, langs hele listen har han lagt et plastikktau som fører ned til en bolt på veggen. Jeg viser forbauselse, sier «wow, så flink du er», Pål sier «den er elektrisk». «Wow jeg ser det, kan vi skru den på» spør jeg. Pål smiler, nikker og visker ja. Vi trykker begge samtidig på bolten, jeg lager en «ssssssss» lyd, Pål tar fort etter og lager også samme lyd, vi smiler til hverandre. Jeg spør så hvordan han har klart å montere vifte helt der oppe. Pål hever haken, lukker øynene, smiler mens han retter seg rak i ryggen og tar opp armene med håndflatene opp. Han sier «vi er flinke arbeidsmenn, Erik og Pål». Pål sier «jeg gjorde bare sånn vet du» Så klatrer han opp på bordet i lekehuset og demonstrerer. Jeg sier «jøje meg så flink du er, nå får dere frisk luft i hytta, det er bra». Pål kommer ut av lekehuset, Erik står like ved, så tar Pål håndflaten på Erik sin skulder, stryker den varsomt og sier «Erik er vennen min, vi er såååå flinke arbeidsmenn».

FAGLIG BELYSNING

Pål er nærmest et år eldre enn Erik, vi ser ut fra Eriksons psykososiale terori som Lillemyr refererer til, at guttene befinner seg i to ulike utviklingskriser, (Lillemyr, 2011, ss. 139-145).

Erik er rett over to år og befinner seg i den andre utviklingskrisen (ca.1-3 år). Pål som jeg her tar utgangspunkt i, er over tre år og befinner seg derfor i den tredje utviklingskrisen (ca. 3-6 år). Det vises bl.a når Pål tar initiativ ved å finne leker til både seg selv og til Erik.

Videre setter Pål i gang en rollelek der han later som om han er arbeidsmann, (Olofsson, 1997, s. 109). Vi finner også den makrokosmiske leken (Lillemyr, 2011, s. 144). Da deler barnet lekens innhold med andre ved å beherske fortellerkompetanse. Pål sier «skrape, skrape» og «vi er flinke arbeidsmenn» som et språklig akkompagnement til det han gjør, med den hensikt at det informerer andre hva han leker, samtidig inkluderer han Erik i leken, (Olofsson, 1997, ss. 94-97).

Pål transformerer lekene om til verktøy (Olofsson, 1997, s. 17). Han later som om han skraper av tapet for så å male veggen, - noe han har sett sin morfar gjøre.

«Barnet har stort behov for voksne identifikasjonsmodeller i denne perioden» (Lillemyr, 2011, s. 142). Dvs voksne eller eldre barn som er tilstede for barnets individ, og som barn kan identifisere seg med og lære av. Barn har stort behov for ros og annerkjennelse som igjen vil lede til videre positiv utvikling.

REFLEKSJON

I tredje utviklingskrise uttrykker barn mye lærevilje og spiller ut noe opplevd i rollelek. Barn i tidligere utviklingskrise lærer gjennom observasjon, utprøvelse og av å bli inkludert. Barn sammen lærer av hverandre, ofte gjennom lek, her er også barnehagelæreren en svært viktig støttespiller.

Som det så fint står i Rammeplan for innhold og oppgaver «Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring.» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 16). For videre utvikling og læring kan barnehagelæreren ta utgangspunkt i tema som viser seg i leken. Planlegge tilrettelagt lek med for eksempel smågrupper hvor de kan få spikre og male, som igjen vil gi flere av barna kunnskaper og grunnlag de tar med seg videre. Vi gir flere av barna opplevelser gjennom aktivitet slik at de kan utspille noe opplevd sammen i rollelek.

«Å leke lærer man ikke av seg selv» (Olofsson, 1997, s. 46). Erik observerer Pål i leken og samspillet med barnehagelærer. Erik hermer, utprøver og lærer lekeregler av å bli inkludert i leken av Pål, barnehagelærer er tilstede som en støttespiller for begge.

Follow my blog with Bloglovin

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver. Fagbokforlaget.

Lillemyr, O. (2011). Lek - opplevelse - læring i barnehage og skole, (3 utgave). Universitetsforaget.

Olofsson, B. K. (1997). I lekens verden. Pedagogisk forum.