SOMMERENS PROSKJEKT

Leke ute i det fri i sommer?

Tweet


Hva er vel tøffere enn en hjemmelaget bilbane?

Hvorfor ikke planlegge et større prosjekt sammen med barna. Prosjektet kan strekke seg over dager, flere helger eller uker. Dette kan en gjøre hjemme som forelder, større søsken, besteforeldre eller som et prosjekt i barnehagen.

Ha en idemyldring sammen med barna, vi kan tegne skisser over ideer, tenke mål og størrelser. Så når en har en noenlunde plan, kan man ta turen til byggevarehandelen. Gjerne i arbeidsklær og med litt verktøy, er det ikke skjønt? La barna få være med og utforske alt det tøffe som de har der i byggevarehandelen, så spennende å se hvordan de blander maling, og alt det forskjellige verktøyet de har. Spennende er det også på tømmerlageret. Få barna personlig engasjert og la dem forklare hva de skal ha, dette styrker barnas språk og gir massevis av sosial mestring.

(På byggevarehandelen kan du spørre om de kan kutte de 4 meter lange plankene i mindre lengder, slik at du kan få de med deg, inn i bilen. Om de har tid så gjør de som oftest dette).

Vi kom frem til å lage en bilbane som vi kan bygge slik vi har lyst til, den er lettere å håndtere enn en stor treplate, og disse delene kan være lettere å flytte og rydde dem der hvor en har lyst til å ha dem. For dere som jobber i barnehagen, det kan være en god ide og ganske tøft å male kanten rundt sandkassen som en vei, da er det kun maling man trenger da man allerede har materialet.

Vi måler til med tømmerstokk og sager til, etterpå pusses det. Her får vi erfare treets egenskaper på mange måter. Vi pusser de grove flisene til kantene blir myke og glatte. Etterpå males det, vi har brukt en vannbasert husmaling i fargen "aske". De små detaljene er malt med utendørs- hobbymaling (små bokser kjøpt i hobbybutikk). En voksen må være med å måle opp til strekene, vi har brukt maskeringsteip rundt og malt noen strøk.

Det fine med dette prosjektet er at man kan lage den så stor vi ønsker, og fortsettes på til neste år, alt etter. Man kan også bygge hus til, garasjer, bondegårder osv, dyrefigurene og de lekene barna har fra før kan også få plass rundt banen.

Håper dette er til inspirasjon! GOD SOMMER

Barnehagelæreren som kulturformidler

Follow my blog with Bloglovin

Å utforske lys gjennom sansing - Gi rom for undring

Follow my blog with Bloglovin

For å se lysbildene større kan du trykke på det første, så skal det komme opp en større fremvisning. Da blir det lettere å lese.

Follow my blog with Bloglovin

Tåving med ull - fra sans til mening

Follow my blog with Bloglovin

For å se lysbildene større kan du trykke på det første, så skal det komme opp en større fremvisning. Da blir det lettere å lese.

Estetikk og egen dannelse som barnehagelærer

Follow my blog with Bloglovin

Det essensielle her er å reflektere over de estetiske fag og de kunnskaper og erfaringer de gir, og hvordan er det med på å danne meg som barnehagelærer?

Først en introduksjon av begrepet estetikk

Vi kan starte med å se på estetikkbegrepets betydning som i pedagogisk ordbok beskrives som læren om det skjønne, særlig i kunst, (Bø & Helle, 2013). Vi har dans, drama, forming og musikk, men estetikk inneholder så mye mer enn disse fagene og det skjønne, dvs at estetikk er ikke kun å finne innenfor kunsten i sine fag. Estetikk handler om det vi kan sanse og oppleve. Det handler også om hvordan vi uttrykker oss og kommuniserer med og i samspill med omverden, (Steinkjer, 2013).

Det estetiske forener det fenomenologiske, det dialogiske og det lekende. Det estetiske er det vi sanser, mens det fenomenologiske er her og nå opplevelser. Opplevelser beriker sansene og følelsene våre og det gir nye erfaringer og ny kunnskap. I det dialogiske har vi både det verbale språket og det nonverbale språket (kroppsspråket). Etter Schillers utsagn: mennesket er bare i leken «fullt ut» menneske (Haugen, 2005). I leken er vi åpne mot verden, vi er estetiske, vi dramatiserer, former og uttrykker oss verbalt eller nonverbalt ved kroppsspråket.

Mennesket forholder seg estetisk til verden ved å gi og få sanselige opplevelser og erfaringer gjennom kroppen. Mennesket er i estetisk dialog med omverden gjennom fenomenologien i leken. Vi lærer hverandre å kjenne, vi lærer skikker og ulike rammer og vi lærer oss å forholde oss til samfunnet.

Så hvilke kunnskaper og erfaringer kan de estetiske fagene gi oss?

For mennesket er estetikk en portal hvor vi får oppleve, sanse, erfare og derfra tilegner vi oss ny kunnskap og ny lærdom. I barnets livsverden er leken essensiell, den gir rom for estetiske erfaringer som bidrar til ny lærdom. Om vi som barnehagelærere har kunnskaper om estetikk og hvordan barn forholder seg til dette, vil det bli lettere for oss å møte barna der de er, og få barna til å møte oss hvor vi er. Det er lettere å «møtes» eller å oppnå god kontakt når vi uttrykker oss estetisk, for da er vi åpne til omverden. For toddlerne er det spesielt viktig at vi kommuniserer estetisk med dem, da toddlerne ikke har utviklet verbalspråket, så er det først kroppsspråket man lærer å kommunisere med og som er grunnlaget for verbalspråket. Det er viktig å være seg bevisst på at kroppsspråket ikke blir for dempet når verbalspråket utvikles, men at vi jobber for en fin balanse mellom språkene. Det er ikke alt som kan sies eller beskrives med ord, det må uttrykkes kroppslig, med å vise følelser. Daniel Stern tok opp et hovedpoeng i boken Barnets interpersonelle univers (1985, 2003), poenget var at det å utvikle verbalspråket gjør at vi får gjort oss forstått og kan forstå andre. Men samtidig kan det fjerne oss fra den meningsfulle grunnen ordene hviler på. Merleau-Ponty mener denne grunnen er grunnlaget til å forstå det talte ord. Og for å forstå det talte ord bruker vi erfaringer, følelser og de ulike sansene våre (Løkken, 2005).

Hvordan er dette med på å danne meg som barnehagelærer?

Vi som barnehagelærere må kunne verdsette småbarnas lek og ha evne til å identifisere de ulike lekeboblene som spontant utspiller seg i hverdagen, og vi må selv erfare dette samspillet og kunne reflektere over det. Ut fra Daniel Sterns teorier opplever barnet seg selv og skaper seg selv i samspill med andre (Haugen, 2005). Leken blir en form for selvdanning sett fra barnets perspektiv. Det samme kan vi si om oss selv som barnehagelærere, vi opplever oss selv og skaper oss selv i samspill med barna, av det får vi nye erfaringer og ny kunnskap. Det blir en langvarig dannelsesprosess så lenge vi blir værende i jobben vår.

Estetikken er en stor del av dannelsesprosessen, og danning blir til i praksis ved å virke i vekselvirkning mellom individet og samfunnet (Haugen, 2005), dvs i en vekselvirkning mellom meg som barnehagelærer og miljøet i barnehagen med barna og annet personale. For meg som barnehagelærer vil det å ha kunnskaper om estetikk og alt det innebærer av fenomenologi, kommunikasjon og lek gi stor påvirkning på hvilken pedagogikk jeg velger å legge vekt på og føre. Det vil videre påvirke min egen dannelsesprosess og det vil bidra til å videreutvikle og prege mitt barnesyn.

Barnehagen skal være preget av lek og barnlige væremåter, leken er en læringsarena og det er vårt ansvar som barnehagelærere å utvikle en bevisst lekepedagogikk som støtter barns utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Det er svært viktig at barna blir bistått i deres «opplevelse» av verden (Hohr, 2005).

Avslutningsvis

Jeg vil minne om at det er vår åpenhet mot verden som danner all grunnlag for lek, læring og utvikling. Og det er støtten og de mulighetene vi legger til rette for barna som gjør lek, læring og utvikling mulig for dem. Fremfor å ha fokus på mål og resultater bør vårt fokus være på her og nå, på opplevelsene og de erfaringene det gir barna og oss selv. Av det vil resultatene og målene komme.

FØLG bloggen på facebook Trykk her for å gå til Fagbloggens facebookside :-)

Referanser

Bø, I., & Helle, L. (2013). Pedagogisk ordbok, praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Haugen, S. (2005). Hvordan blir småbarnspedagogikk til? I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Hohr, H. (2005). Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Løkken, G. (2005). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk, Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Steinkjer, E. (2013). Små barn sanser med mer enn øynene. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

OBSERVASJON AV LEK - FAGLIG BELYST I ANALYSE, MED REFLEKSJON

Jeg har gjort en tilfeldig observasjon av lek mellom to gutter, hvor aldersforskjellen nesten er et helt år. I analysen vil jeg gi en faglig belysning av leken som er observert og videre reflektere over barnehagelærerens rolle i situasjonen.

Dato/tid: Juni-2013. kl.15.10 (5 min).

Sted: Haugen barnehage, småbarnsavdelingens uteområde. 

Hvem: Pål 3,3 år - Erik 2,4 år

OBSERVASJON

Pål henter 3-4 spann, flere raker og spader, han legger det i sanden ved lekehuset. Pål holder en gravemaskin-skuffe med håndtak, denne fører han opp og ned husveggen, han sier «skrape, skrape, skrape». Erik har også gravemaskinspade. Han ser på Pål, gjør samme bevegelser ved siden av, men tregere.

Pål legger fra seg gravemaskinen, velger en spade og fyller flere spann halvveis med sand og rører om med spaden, mens han sier «rører, rører». Han gjør store bevegelser samtidig som han står bøyd over spannene. Erik har stoppet med bevegelsene på husveggen, men holder fortsatt på gravemaskinen mens han står helt i ro på ca 1 meters avstand og ser på Pål.
            Pål retter seg opp, snur seg mot lekehuset - han fører raken opp og ned husveggen mens han sier «maler,maler,maler». Han gjør det flere ganger med store og raske bevegelser. Få sekunder etter reagerer Erik brått, han slipper umiddelbart gravemaskinen, utbryter «oh,oh,oh» velger en rake som ligger i sanden. Erik forter seg bort, stiller seg rett ved Pål og hermer etter malebevegelsene.

Jeg går bort til Pål og Erik, setter meg på huk, smiler, sier «hei, jøss så dere jobber.» Pål ser på meg med et smil samtidig som han stopper litt opp med bevegelsene, sier så; «vi er arbeidsmenn som morfar og Pål, - Erik er og arbeidsmann.» Pål peker samtidig på Erik. Så peker han ned på skoene sine og sier, «se sååååå fine arbeidssko». Jeg; «Åja, sååå flotte de er». Pål tar den ene håndflaten på Erik sin skulder og sier «dette er vennen min, Erik, - vi er arbeidsmenn». Erik utbryter med en barsk stemme, «åjaaa, arbeidsmenn», samtidig som han hever raken sin. Pål peker mot spann og spadene og sier «vi har såååååå masse verktøy». Jeg sier «oj, oj, oj, ja det var masse fint verktøy det». Pål plukker raskt opp gravemaskinen, han kommer tett opptil meg, viser kanten på skuffen, så sier han «denne er aaaaaalt for skarp for deg, denne kan bare jeg og Erik bruke, ikke du.» Jeg sier; «oj,oj, nei da skal jeg ikke røre den jeg». Pål slipper så plutselig alt og springer til åpningen av lekehuset og peker inn, «kom, kom og se» sier han, mens han vifter med armene. Jeg reiser meg opp og går bort, Erik snur seg med, men blir stående og observere Pål og meg.
            Pål peker inn i lekehuset, smiler og sier; «jeg har montert vifte i hytta». – På en tynn list høyt oppe under taket, har Pål plassert en plasttallerken på høykant. Inntil plasttallerken, langs hele listen har han lagt et plastikktau som fører ned til en bolt på veggen. Jeg viser forbauselse, sier «wow, så flink du er», Pål sier «den er elektrisk». «Wow jeg ser det, kan vi skru den på» spør jeg. Pål smiler, nikker og visker ja. Vi trykker begge samtidig på bolten, jeg lager en «ssssssss» lyd, Pål tar fort etter og lager også samme lyd, vi smiler til hverandre. Jeg spør så hvordan han har klart å montere vifte helt der oppe. Pål hever haken, lukker øynene, smiler mens han retter seg rak i ryggen og tar opp armene med håndflatene opp. Han sier «vi er flinke arbeidsmenn, Erik og Pål». Pål sier «jeg gjorde bare sånn vet du» Så klatrer han opp på bordet i lekehuset og demonstrerer. Jeg sier «jøje meg så flink du er, nå får dere frisk luft i hytta, det er bra». Pål kommer ut av lekehuset, Erik står like ved, så tar Pål håndflaten på Erik sin skulder, stryker den varsomt og sier «Erik er vennen min, vi er såååå flinke arbeidsmenn».

FAGLIG BELYSNING

Pål er nærmest et år eldre enn Erik, vi ser ut fra Eriksons psykososiale terori som Lillemyr refererer til, at guttene befinner seg i to ulike utviklingskriser, (Lillemyr, 2011, ss. 139-145).

Erik er rett over to år og befinner seg i den andre utviklingskrisen (ca.1-3 år). Pål som jeg her tar utgangspunkt i, er over tre år og befinner seg derfor i den tredje utviklingskrisen (ca. 3-6 år). Det vises bl.a når Pål tar initiativ ved å finne leker til både seg selv og til Erik.

Videre setter Pål i gang en rollelek der han later som om han er arbeidsmann, (Olofsson, 1997, s. 109). Vi finner også den makrokosmiske leken (Lillemyr, 2011, s. 144). Da deler barnet lekens innhold med andre ved å beherske fortellerkompetanse. Pål sier «skrape, skrape» og «vi er flinke arbeidsmenn» som et språklig akkompagnement til det han gjør, med den hensikt at det informerer andre hva han leker, samtidig inkluderer han Erik i leken, (Olofsson, 1997, ss. 94-97).

Pål transformerer lekene om til verktøy (Olofsson, 1997, s. 17). Han later som om han skraper av tapet for så å male veggen, - noe han har sett sin morfar gjøre.

«Barnet har stort behov for voksne identifikasjonsmodeller i denne perioden» (Lillemyr, 2011, s. 142). Dvs voksne eller eldre barn som er tilstede for barnets individ, og som barn kan identifisere seg med og lære av. Barn har stort behov for ros og annerkjennelse som igjen vil lede til videre positiv utvikling.

REFLEKSJON

I tredje utviklingskrise uttrykker barn mye lærevilje og spiller ut noe opplevd i rollelek. Barn i tidligere utviklingskrise lærer gjennom observasjon, utprøvelse og av å bli inkludert. Barn sammen lærer av hverandre, ofte gjennom lek, her er også barnehagelæreren en svært viktig støttespiller.

Som det så fint står i Rammeplan for innhold og oppgaver «Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring.» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 16). For videre utvikling og læring kan barnehagelæreren ta utgangspunkt i tema som viser seg i leken. Planlegge tilrettelagt lek med for eksempel smågrupper hvor de kan få spikre og male, som igjen vil gi flere av barna kunnskaper og grunnlag de tar med seg videre. Vi gir flere av barna opplevelser gjennom aktivitet slik at de kan utspille noe opplevd sammen i rollelek.

«Å leke lærer man ikke av seg selv» (Olofsson, 1997, s. 46). Erik observerer Pål i leken og samspillet med barnehagelærer. Erik hermer, utprøver og lærer lekeregler av å bli inkludert i leken av Pål, barnehagelærer er tilstede som en støttespiller for begge.

Follow my blog with Bloglovin

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver. Fagbokforlaget.

Lillemyr, O. (2011). Lek - opplevelse - læring i barnehage og skole, (3 utgave). Universitetsforaget.

Olofsson, B. K. (1997). I lekens verden. Pedagogisk forum.

Barns utvikling - i arbeid med tredimensjonale uttrykk

Follow my blog with Bloglovin

En power point fremvisning om barns utvikling i arbeid med tredimensjonale uttrykk, (beklager at det ble litt liten skriftstørrelse her på bloggen).

Estetiske erfaringer - i møte med naturen

Follow my blog with Bloglovin

Fotograf: Universitetsstudent, Linn-Christin Hamre, 2008.

(Et utdrag fra et av mine arbeidskrav, 2014).

Tenk deg å rusle en tur i skog og mark, åpne sansene på det som umiddelbart omgir deg, vær åpen for hva du ser, lukter, hører, kjenner under føtter og hender, mot huden og kjenn etter hva du føler. – Da har du en estetisk erfaring i møte med naturen, du er åpen for de sanselige inntrykk naturen gir deg, du har en her og nå opplevelse.

Barn er mye mer avhengig av at opplevelsene skjer gjennom berøring og bevegelse, nettopp for å få sansbare erfaringer. Det gir en helt annen opplevelse å se skogen gjennom et vindu, enn det gjør ved å faktisk rusle mellom trærne, kjenne på barken, kjenne og høre grusen under skoene, kjenne på lukten og høre lydene rundt deg, opplevelsen vil være rikere i skogen, og derfor gi mer erfaringer (Haabesland & Vavik, 2000).

I rammeplanen står det følgende under punkt 3.4 natur, miljø og teknikk;

«Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 44).

Så barn skal både få mulighetene til å få estetiske opplevelser i møte med naturen og de skal få mulighetene til å uttrykke seg estetisk ved hjelp av de skjønnhetsopplevelsene de får gjennom disse naturopplevelsene. Jeg vil si at man da har som barnehagelærer et privilegert ansvar i å bidra til, og legge til rette for at slike opplevelser finner STED i naturen. Det er også viktig å oppmuntre og være til inspirasjon når barna befinner seg i disse «her og nå» opplevelsene. Det ligger mye affordance i naturen, psykologen James J. Gibson forklarer affordance som de egenskapene som omgivelsene kan tilby oss og deres handlingsmuligheter. (Waterhouse, 2013).

Med å utvikle fantasien, vil tingene oppnå mer affordance og vi kan få mulighet til å være kreative ved å se bort ifra den «ytre» gjenkjennelsen, da kan vi som forfatteren Viktor Sklovskij kalte det, å fremmedgjøre tingene. Vi kan gjøre det velkjente til noe fremmed, (Haabesland & Vavik, 2000).

- Ta utgangspunkt i en kastanjenøtt og dikte opp en hel fortelling om en liten brun mus og en diger, fæl kar, en Gruffalo, - «hjeeeelp… jeg ser det jooo, jammen er det en Gruffalo.» (Donaldson, 2007).

«Kunsten vasker hverdagens støv bort fra sjelen» P. Picasso, (Haabesland & Vavik, 2000, s. 240). 

- Som kunsten, kan også naturen gjøre samme nytte, den kan riste oss ut av vanetenkning og likegyldighet og gir rom for mye spenning, latter og lærdom. - God tur.

Fotograf: Universitetsstudent, Linn-Christin Hamre, 2008.

Illustrasjon: Axel Scheffler 1999.

Referanser

Donaldson, J. (2007). Gruffalo. Pax forlag.

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndtverk: Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden, perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Yttredal, C. P. (1998). Farge : illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring ANS.

En formingsaktivitet til HALLOWEEN

Møt det vennlige spøkelset Kåre Bøø!
* En klar hit for de små *

Se video, Lett å lage, se fremgangsmåte lenger ned på siden:

Fotograf: Linn-Christin Hamre 2014

Gassbind
skolelim
svart filt
syltetøyglass e.l med lokk
Led te lys
klebekitt
pensel

FREMGANGSMÅTE:
Bland litt vann inn i skolelimen.
Mål og klipp til gassbind.
Pensle lim på glasset, legg over gassbindet (åpning i bunn) og pensle mer lim oppå der igjen, slik at gassbindet kleber seg fast.

La tørke noen timer, klipp og lim så på øyne og munn av filt.

Ta på ledlyset, kan settes fast i lokket med skitt.
Skru på lokket, slukk annet lyse - Voila, Kåre Bøø lyser til deg :-)

STED - Et estetisk møte med omgivelsene gir erfaringer

Follow my blog with Bloglovin

STED - Hvor den materielle substansen befinner seg, - den påvirker oss kroppslig på en sanselig, følelsesmessig og mental måte, med sin og vår egen fysiske tilstedeværelse.

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

Medium 

Er det vi lever og puster i, vi kan bevege oss gjennom luft, lyd- og lydbølger transporteres gjennom luften.

Substans

Er alt av solid materiale, eks stein, tre, sand, grus, betong og jord.

Overflate

Finner vi i grenseflaten mellom medium og substans, (Waterhouse, 2013).

Et objekt, et materiale er av substans, har en overflate og er omgitt av et medium, dette utgjør et STED. Et sted kan feks være naturen, hjemmet, barnehagen, jobb, et miljø. vi kan også tenke oss til et sted.

Hvilke virkemidler har substansen, overflaten og mediumet, hva gjør det med omgivelsene, og hvordan påvirker det oss?

Kontrast er viktig! 
Det fanger blikket, vekker interesse og skaper spenning. Kontrast kan både gi harmoniske og uharmoniske uttrykk.

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

BILDETS FORMINGSFAGLIGE VIRKEMIDLER/BEGREP:

Naturlige materialer, kastanjenøtteskall, trestamme og mose.

Komplementærkontrast mellom nøtteskallets rødskjær og den grønne mosen, (Yttredal, 1998).

Kontrast i overflatetekstur mellom det jevne og glatte nøtteskallet og piggene.

Kontrast i overflatetekstur hard/myk, mellom underlaget som er den jevne, harde trestokken, og den ujevne og myke mosen, (Waterhouse, 2013, s. 42).

Formkontrast mellom de rette linjene i tømmerstokken og det runde nøtteskallet.

På bildet har vi en kontrast mellom fokusert og ufokusert, en uklar bakgrunn og en klar forgrunn, skaper et fokuspunkt.

Hvilke inntrykk og følelser får du av stedet (bildet)? Dukker det opp minner (erfaringer)? Hva tenker du på når du ser på bildet?

SÅ, HVA GJØR DETTE STEDET MED OSS?

Hvordan vi tolker dette stedet, hvilke følelser og opplevelser vi får av stedet vil avhenge av vår estetiske innstilling og hvilke erfaringer vi har fra før. Det vil uansett gi oss nye erfaringer, og denne persepsjonen vil være helt individuell. Med andre ord vil det være en fenomenologisk opplevelse; der fenomener i den ytre verden "der ute" fremtrer for oss og hvordan de umiddelbart taler til oss gjennom sansene våre, og ut av den prosessen kommer vår forståelse og våre handlinger. Det er mange inntrykk på en gang, og som gir oss kroppslige opplevelser, det er disse kroppslige opplevelsene vi forstår verden og omgivelsene utfra, (Haugen, Løkken, & Röthle, 2005).

Små barn har svært lite erfaring med ulike materialer. Små barn kan derfor fort og ofte la seg fenge og la seg engasjere av småting og detaljene i materialene. Erfaring starter ved å undre seg, og en problemstilling dukker opp, - hva er dette? kan vi gjerne tenke oss da. Vi utforsker ved å sanse; vi ser, kjenner på, lukter, smaker, hører og føler for å bli kjent med våre omgivelser og ulike materialer. Vi utforsker og prøver ut, det vi gjør er å leke, vi utfordrer forestillingsevnen og fantasien vår. Det er noe som er essensielt viktig for- og faktisk utgjør potensialet for kreativiteten vår, (Haabesland & Vavik, 2000). 

Det å være kreativ er å skape noe nytt, det er en alternativ tekning. For at en prosess skal være utviklende, krever det kreativitet, noe som igjen krever at man stiller seg åpen, sansende og spørrende.

Ta nøtteskallet som et eksempel, hva er dette for en 2, 3 eller 4 åring? Mens vi utforsker denne tingen, og gjerne for første gang, vi stiller oss mange spørsmål, for gjerne har vi ikke sett noe lignende før. Er den hard, myk, varm, kald, hva er inni? Hvor kommer den fra? er det noe som lever? er det et krypdyr? Hvordan smaker den, er det noe vi kan spise? Hva kan jeg gjøre med den? Men når vi har funnet svar på hva det er, kan vi fortsatt leke oss med svar. For å stimulere forestillingsevnen og for å utvikle fantasien. Vi gjør assosiasjoner til andre erfaringer vi har og vi kan begynne å late-som-om nøtteskallet er Gruffalo figuren. 

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

Illustrasjon: Axel Scheffler 1999

"Men hvem er den karen med fæle klør? Så fæle tenner har ingen sett før. Han har knoklete knær, og klørne ute og en grønngiftig vorte på sin snute. Øynene er gule og tunga er stygg. Og har lilla pigger på hele sin rygg", (Donaldson, 2007).

Vi kan dra igang en dramatisk lek, eller gripe sjansen til å fortelle eventyr. Innta sansene, forestill, fantasere og la seg inspirere av omgivelsene.

Læring gjennom undring, utforsking & lek gir personlige og forståelige erfaringer. Etterhvert som vi oppnår flere ulike erfaringer, ser vi verden i et stadig større perspektiv. 

Hvem liker ikke å nyte et storslått og vakker landskap? Det synes ikke å ha samme effekt på oppmerksomheten og interessen hos yngre barn enn det har på større barn og voksne. De minste barna mangler simpelthen flere erfaringer for at det skal gi samme effekt, (Haabesland & Vavik, 2000). 

Fra et lite barns perspektiv vil det som fanger dens oppmerksomhet heller være det nærmeste og de enkelte objektene den består av. Og det er selvsagt også nærheten av samværet med de nærmeste menneskene som er av betydning.

Det som står under punkt 3.4 Natur, miljø og teknikk, i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir en grei oppsummering av det jeg har skrevet, og det påpeker stedets betydning og påvirkningskraft for barns læring:

"Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i alle slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

• Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
• Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.
• Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
• Lærer å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden.
• Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet!," (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Ovenfor hvor det er sitert fra rammeplanen står det "Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna..." Ordet arbeid kan virke avgrensende, etter min mening burde ordet arbeid erstattes med betegnelser som lek, undring og utforsking. Noe som ville ha påpekt viktigheten med å ha en estetisk og kreativ innstilling når vi beveger oss mot disse punktene.

Min forståelse er summen av mine erfaringer jeg har av mine sanselige opplevelser og mine refleksjoner, gjort ved både faglig arbeid, ved å studere fagbøker og selvsagt gjennom andre personlige opplevelser, erfaringer og refleksjoner.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med av å ha lest dette? Den erfaringen vil du ta med deg inn i nye situasjoner og det vil påvirke dine fremtidige erfaringer.

Referanser

Donaldson, J. (2007). Gruffalo. Pax forlag.

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndtverk: Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugen, S., Løkken, G., & Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle, Red.) Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden, perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Yttredal, C. P. (1998). Farge : illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring ANS.

Dramarefleksjoner

Med fokus på barns dramatiske lek, og dens forbindelse med dramafaget og teaterkunsten.

Gjennom alle opplevelser og av alle erfaringer lærer barn sin verden og seg selv å kjenne.

Barn undres av natur, det vil så gjerne forstå. Barnet utforsker og bearbeider inntrykk og opplevelser gjennom dramatiske lekehandlinger, slik får barnet erfaringer og nye inntrykk. Noen ganger må vi spille ut noe i praksis, før vi oppnår en forståelse av det. Barnet utvikler sin forestillingsverden og samtidig utvikles den viktige evnen til å forstå andre og se andres perspektiv, det gir leken innhold av tanker og følelser.

Det som gir selvutvikling og læring er de refleksjonene vi gjør oss gjennom våre erfaringer og opplevelser. Barnet reflekterer gjennom sine handlinger og de inntrykk det får gjennom disse opplevelsene. Som et kjent ordtak sier «vi er en erfaring klokere», det vil si at vi har lært noe om man så har reflektert over og forstått situasjonen.

Mennesket har en medfødt evne til å imitere og etterligne eller mimesis, det er her barnet får sine første kunnskaper. Barnet leker med sine omgivelser, iakttar, hermer etter andre lyder og bevegelser. Den første førsymbolske adferden ser vi i titt-tei-borte leken, barnet later som det er borte for så å komme frem igjen. Denne leken kan vi se barnet utføre i slutten av det første leveåret. Etterhvert later det som det sover, spiser, drikker av kopp eller andre hverdagslige handlinger. En lek eller en lekehandling må inneholde et som-om-moment for å kunne beskrives som drama eller dramatisk lek, (Sæbø, 2012)

Etterhvert utvikler barns lek seg videre gjennom ulike stadier ettersom barnet vokser og får flere opplevelser og erfaringer. Vi kan tydelig se barns dramatiske lek i forbindelse med både dramafaget og teaterkunsten. Både leken og faget har sitt opphav i fantasien og i forestillingsevnen vår. Det er flere likheter både i uttrykksform og uttrykksmidler. Men det er viktige forskjeller mellom den dramatiske leken og drama. I den dramatiske leken er det barna som bestemmer, det er på barnas arena og det er de som har definisjonsmakten. Skal man som barnehagelærer delta i barnas dramatiske lek må en delta på barnas premisser. I drama er det derimot de voksne som planlegger og bestemmer utfra et didaktisk og pedagogisk perspektiv, (Sæbø, 2012)

Eventyr og fortelling kan gi opplevelser rike på estetikk og er fantastiske som inspirasjonsbidrag til forestillingsevnen og inspirerer til fantasi som er selve grunnlaget og bygger opp den dramatiske leken.

Vi kan starte med å introdusere eventyr ved å lese opp fra bøker, da er det viktig at man som oppleser lever seg inn i fortellingen, utnytter følelsesregisteret, har en levende mimikk og et aktivt kroppsspråk. Med fordel kan det være nyttig å ha studert eventyret på forhånd. Det er viktig å skape kontakt med tilhørerne og sammen møtes i dette mellomrommet som dannes mellom menneskene. Fortelling fra indre bilder, om det er fra et godt kjent eventyr, eller noe vi spontant finner på ved vår egen fantasi, så dramatiserer vi dette, noe som kan åpne for bedre kontakt med tilhørerne og gjerne åpne for at de også kan være enda mer medfortellende, det kan fort gli over i en dramatisk lek.

På en annen side kan det også være en spesiell opplevelse om det er første gangen for både oppleser og tilhørerne at en leser en bok sammen. Vi kan vise bilder fra bøker og stille/svare spørsmål. Barna kan også bli medfortellende her, vi utforsker innholdet i sammen. Gjennom fortelling på ulike måter blir barna kjent med nye elementer, de får ny kunnskap og det inspirerer til å leke og erfare det nye og det spennende, også på nye og egne måter. Eventyr og fortelling inspirerer til lek og handling med nye elementer og blir da en affordance for barnet. Det vil si at barnet blir tilbudt noe nytt gjennom eventyret eller fortellingen. Vi kan fortelle hva vi ser på bildene, fritt med fantasien og tankene våre. Om det er fra en bok eller fra våre indre bilder, så er vi godt inne i leken, den dramatiske leken når vi fantaserer.

Jeg ser gressplenen full av nyklippet gress, vi kan jo late-som-om vi er bønder som må samle inn alt dette høyet til de 100 sauene vi liksom har i hagen vår, oppe der med den store steinen der hvor bondegården liksom er, så har vi en gris også, den må jo selvsagt få mat den og.

Forestillingsevnen vår gjør hele gjøremålet nok så hyggelig og spennende da vi flytter litt på målet med gjøremålet. Vi samler sammen høyet så de skjønne og skrubbsultne sauene våre skal få mat, vi tar liksom ikke bort gresset for å ikke dra gresset med oss inn under skoene når vi springer inn og ut av huset, det er jo ikke derfor liksom, men det blir jo bare et positivt følge av det å liksom være bonde da. Barnet lærer mye gjennom denne leken, ved å innta en rolle møter barnet lekefullt nye utfordringer som å rake med stor rake, balansere masse høy på den store spaden, måle og se størrelsesforskjeller, sosialt samspill, kommunikasjon og samarbeidsevne, fantasien, forestillingsevnen, vi utvikler og dramatiserer en felles opplevelse i sammen som gir rom til det meste av det vi har lyst til å ta med, til det vi har lyst til å prøve og forestille oss om. Her er det også rom for mye humor og latter, og når vi dramatiserer kan vi leke litt med grensene, og det er jo gøy. Noe som er mye mer gøy enn å bare si «Uff, nei nå må vi få bort alt dette gresset så vi ikke får alt inn i gangen for så rundt i hele huset, for det er ikke bra.» Det er nok det som er den første tanken vår – Men hvor er morroa og spenningen i det liksom? Da hadde det vært trist og kjedelig og fått bort alt gresset og hadde i hvert fall ikke fått 4 åringen til å samle særlig mye gress. Men med litt fantasi så viste det seg at det var ikke nok gress å samle til sauene enda det var så mye, så nå venter bonden spent på nytt gress.

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at lekens betydning for barnets utvikling og læring er grunnleggende. Den dramatiske leken gir lærerike opplevelser fulle av estetiske inntrykk og uttrykk og kan sammenlignes med teaterkunsten da barnet både er dramatiker, iscenesetter, forteller, dikter, skuespiller og samtidig sitt eget publikum. Barns lek er den mest spontane formen for drama i vår kultur. I leken dramatiserer barna og later som om de er noen andre eller noe annet, at de er et helt annet sted og at de kan være i en helt annen tidsepoke. Og noe som er spesielt viktig er at i den dramatiske leken har man store muligheter til å dramatisere ut ulike følelser og tanker, vi lærer å kjenne etter våre egne følelser, våre egne tanker, jobbe med angst og bearbeide frykt. Vi lærer også å forestille oss andre følelser og tanker og det er jo bare på late-som-om, og det er litt trygt, (Sæbø, 2012).

Enkelte forskere mener at rolleleken er av størst betydning når det gjelder barnets psykiske prosesser. Det krever av barnehagelæreren å ha respekt, en bred kunnskap og forståelse for barnas dramatiske lek. I ulike leke- og dramaaktiviteter må barnehagelæreren ha kunnskaper og være seg bevisst på hvordan voksenrollen bør praktiseres da det er så fundamentalt viktig for barns læring og utvikling. For barna er det viktig at barnehagelæreren sørger for å gi nye innspill og legger til rette for inspirasjon, gir rom for lek og utfoldelse og gir støtte og trygghet. Barn leker og dramatiserer ut det de erfarer, derfor er det meget viktig med gode rolle- og støtte modeller og inspirasjonskilder som er med på å gi positiv utvikling i denne danningsprosessen som barnet stadig er i.

Referanser

Sæbø, A. B. (2012). Drama i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.