STED - Et estetisk møte med omgivelsene gir erfaringer

Follow my blog with Bloglovin

STED - Hvor den materielle substansen befinner seg, - den påvirker oss kroppslig på en sanselig, følelsesmessig og mental måte, med sin og vår egen fysiske tilstedeværelse.

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

Medium 

Er det vi lever og puster i, vi kan bevege oss gjennom luft, lyd- og lydbølger transporteres gjennom luften.

Substans

Er alt av solid materiale, eks stein, tre, sand, grus, betong og jord.

Overflate

Finner vi i grenseflaten mellom medium og substans, (Waterhouse, 2013).

Et objekt, et materiale er av substans, har en overflate og er omgitt av et medium, dette utgjør et STED. Et sted kan feks være naturen, hjemmet, barnehagen, jobb, et miljø. vi kan også tenke oss til et sted.

Hvilke virkemidler har substansen, overflaten og mediumet, hva gjør det med omgivelsene, og hvordan påvirker det oss?

Kontrast er viktig! 
Det fanger blikket, vekker interesse og skaper spenning. Kontrast kan både gi harmoniske og uharmoniske uttrykk.

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

BILDETS FORMINGSFAGLIGE VIRKEMIDLER/BEGREP:

Naturlige materialer, kastanjenøtteskall, trestamme og mose.

Komplementærkontrast mellom nøtteskallets rødskjær og den grønne mosen, (Yttredal, 1998).

Kontrast i overflatetekstur mellom det jevne og glatte nøtteskallet og piggene.

Kontrast i overflatetekstur hard/myk, mellom underlaget som er den jevne, harde trestokken, og den ujevne og myke mosen, (Waterhouse, 2013, s. 42).

Formkontrast mellom de rette linjene i tømmerstokken og det runde nøtteskallet.

På bildet har vi en kontrast mellom fokusert og ufokusert, en uklar bakgrunn og en klar forgrunn, skaper et fokuspunkt.

Hvilke inntrykk og følelser får du av stedet (bildet)? Dukker det opp minner (erfaringer)? Hva tenker du på når du ser på bildet?

SÅ, HVA GJØR DETTE STEDET MED OSS?

Hvordan vi tolker dette stedet, hvilke følelser og opplevelser vi får av stedet vil avhenge av vår estetiske innstilling og hvilke erfaringer vi har fra før. Det vil uansett gi oss nye erfaringer, og denne persepsjonen vil være helt individuell. Med andre ord vil det være en fenomenologisk opplevelse; der fenomener i den ytre verden "der ute" fremtrer for oss og hvordan de umiddelbart taler til oss gjennom sansene våre, og ut av den prosessen kommer vår forståelse og våre handlinger. Det er mange inntrykk på en gang, og som gir oss kroppslige opplevelser, det er disse kroppslige opplevelsene vi forstår verden og omgivelsene utfra, (Haugen, Løkken, & Röthle, 2005).

Små barn har svært lite erfaring med ulike materialer. Små barn kan derfor fort og ofte la seg fenge og la seg engasjere av småting og detaljene i materialene. Erfaring starter ved å undre seg, og en problemstilling dukker opp, - hva er dette? kan vi gjerne tenke oss da. Vi utforsker ved å sanse; vi ser, kjenner på, lukter, smaker, hører og føler for å bli kjent med våre omgivelser og ulike materialer. Vi utforsker og prøver ut, det vi gjør er å leke, vi utfordrer forestillingsevnen og fantasien vår. Det er noe som er essensielt viktig for- og faktisk utgjør potensialet for kreativiteten vår, (Haabesland & Vavik, 2000). 

Det å være kreativ er å skape noe nytt, det er en alternativ tekning. For at en prosess skal være utviklende, krever det kreativitet, noe som igjen krever at man stiller seg åpen, sansende og spørrende.

Ta nøtteskallet som et eksempel, hva er dette for en 2, 3 eller 4 åring? Mens vi utforsker denne tingen, og gjerne for første gang, vi stiller oss mange spørsmål, for gjerne har vi ikke sett noe lignende før. Er den hard, myk, varm, kald, hva er inni? Hvor kommer den fra? er det noe som lever? er det et krypdyr? Hvordan smaker den, er det noe vi kan spise? Hva kan jeg gjøre med den? Men når vi har funnet svar på hva det er, kan vi fortsatt leke oss med svar. For å stimulere forestillingsevnen og for å utvikle fantasien. Vi gjør assosiasjoner til andre erfaringer vi har og vi kan begynne å late-som-om nøtteskallet er Gruffalo figuren. 

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

Illustrasjon: Axel Scheffler 1999

"Men hvem er den karen med fæle klør? Så fæle tenner har ingen sett før. Han har knoklete knær, og klørne ute og en grønngiftig vorte på sin snute. Øynene er gule og tunga er stygg. Og har lilla pigger på hele sin rygg", (Donaldson, 2007).

Vi kan dra igang en dramatisk lek, eller gripe sjansen til å fortelle eventyr. Innta sansene, forestill, fantasere og la seg inspirere av omgivelsene.

Læring gjennom undring, utforsking & lek gir personlige og forståelige erfaringer. Etterhvert som vi oppnår flere ulike erfaringer, ser vi verden i et stadig større perspektiv. 

Hvem liker ikke å nyte et storslått og vakker landskap? Det synes ikke å ha samme effekt på oppmerksomheten og interessen hos yngre barn enn det har på større barn og voksne. De minste barna mangler simpelthen flere erfaringer for at det skal gi samme effekt, (Haabesland & Vavik, 2000). 

Fra et lite barns perspektiv vil det som fanger dens oppmerksomhet heller være det nærmeste og de enkelte objektene den består av. Og det er selvsagt også nærheten av samværet med de nærmeste menneskene som er av betydning.

Det som står under punkt 3.4 Natur, miljø og teknikk, i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir en grei oppsummering av det jeg har skrevet, og det påpeker stedets betydning og påvirkningskraft for barns læring:

"Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i alle slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

• Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
• Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.
• Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
• Lærer å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden.
• Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet!," (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Ovenfor hvor det er sitert fra rammeplanen står det "Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna..." Ordet arbeid kan virke avgrensende, etter min mening burde ordet arbeid erstattes med betegnelser som lek, undring og utforsking. Noe som ville ha påpekt viktigheten med å ha en estetisk og kreativ innstilling når vi beveger oss mot disse punktene.

Min forståelse er summen av mine erfaringer jeg har av mine sanselige opplevelser og mine refleksjoner, gjort ved både faglig arbeid, ved å studere fagbøker og selvsagt gjennom andre personlige opplevelser, erfaringer og refleksjoner.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med av å ha lest dette? Den erfaringen vil du ta med deg inn i nye situasjoner og det vil påvirke dine fremtidige erfaringer.

Referanser

Donaldson, J. (2007). Gruffalo. Pax forlag.

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndtverk: Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugen, S., Løkken, G., & Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle, Red.) Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden, perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Yttredal, C. P. (1998). Farge : illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring ANS.