PLAKATER FRA ART BY HAMRE

Viser innlegg med etiketten barns læring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten barns læring. Vis alle innlegg

søndag 26. juli 2015

HVA STYRER OSS?

I SAMFUNNET, I HVERDAGEN, PÅ JOBB, I BARNEHAGEN, I HJEMMET?

- Vi vil gjerne velge å tro at vi styrer oss selv?





Vi har verdier og ulike verdisett. Vi kan verdsette ulike syn og ha ulike standpunkter, vi verdsetter handlinger og gjenstander forskjellig.

Men en ting er sikkert; I de ulike miljøene trenger man å fastsette en gjeldende etikk. Det vil si læren om verdier og deres gyldighet, - hva er rett og hva er galt.

Etikk som lover og regler. Etikken er universell, overalt møter mennesker den etiske fordring. Mennesker er alltid i relasjoner, vi er avhengig av hverandre. Etikken skal gjenspeile refleksjon over handlingene og de normer og verdier som styrer oss. I barnehagen, på jobb som barnehagelærer kan etikken hjelpe oss når vi blant annet gjør vurderinger for å ivareta enkeltbarn, barnegruppa, kollegaer og foreldre.

Tillit er svært viktig, vi har en tillit til at moralen som utføres er et resultat av gjeldende etikk. Vi møter først verden med tillit, mistillit er sekundær, og oppstår først ved brudd på en tillitserklæring.

YRKESETIKK

Skal informere omgivelsene, skal uttrykke verdier, og ønskelig atferd hos utøveren. Den kan også bidra til et sterkere fellesskap for arbeidsgruppen ved å utvikle felles verdier, det kan føre til at man får en sterkere tilknytning til yrket. De yrkesetiske retningslinjene kan hjelpe og gi støtte når vanskelige valg skal treffes.

LEGITIMERE OG KVALITETSSIKRE

Yrkesetikken skal også ha en legitimerende funksjon, som kan bidra til at arbeidsutøvere blir mer profesjonell. Det blir en slags kvalitetsgaranti når en har med vanskelige situasjoner å gjøre.
- MEN yrkesetikken har også sine begrensninger, da den må være nok så generell. Det kan være vanskelig å la seg gjøre å ”oversette” etikken til den konkrete konteksten eller situasjonen man befinner seg i.

Sannheten er, at;
”Pedagoger er ikke i stand til å gi alle barnehagebarn det de har behov for av omsorg til enhver tid. Det er disse situasjonene etikken skal støtte oss og bidra til reflekterte handlingsvalg”
(Tholin 2010. S. 86).

- Om en lar tanken dvele litt med dette sitatet..

Så er det jo ganske viktig å ha en etablert etikk, og at etikken gjenspeiles i den moralen en selv har. Moralen er hvordan verdiene praktiseres i hvert enkelt menneskes liv.

HVILKET MENNESKESYN LIGGER TIL GRUNN FOR ETIKKEN?

Menneskesynet er styrende for etikken. Vi skal ha et syn på mennesker som likeverdige og unike. Alle mennesker har utviklingsmuligheter.
- Respekt for egenverdi, den enkeltes behov og valg.
- Jobbe for at læringsmiljøet tilpasses den enkelte.

YRKES ETIKK

- Skape etisk bevissthet gjennom retningslinjer, har til hensikt å sikre god atferd.
- Yrkesetikk, god basis for profesjonelt arbeid gjennom prinsipper og verdier.

OMSORGS-ETIKK

Gilligan og Kohlberg utviklet en teori om moralsk utvikling hos barn.
- Hvordan barn og unge resonnerte og løste hypotetiske, moralske dilemmaer.
I følge Gilligan er menns moralske tenkning rettferdighetsorientert, mens kvinners moralske tenkning retter seg mot menneskene rundt seg.

”Hennes innerste ønske er å etablere en omsorgs- og ansvarsstemme, en stemme som ikke kan reduseres til rettferdigheter”.

Omsorgsetikken og nærhetsetikken ivaretar enkeltindividene i større grad enn konsekvens og pliktetikken. Det er et Jeg - du forhold i sentrum av omsorg- og nærhets- etikken.

NORMATIV-ETIKK, den er opptatt av det en bør gjøre i bestemte situasjoner.

- Søker kriterier for hva som er rett og galt, godt og ondt.
- Synliggjør normer og verdier for hvordan man skal handle riktig i ulike situasjoner.

PLIKT-ETIKK (Innenfor normativ etikk)

Immanuel Kant beskriver at handlinger har en etisk kvalitet i seg selv for den som styres av plikten, - uavhengig av følgene av handlingen.
- Plikten er styrende for handling.

KONSEKVENS-ETIKK

Handlingen kan vurderes som moralsk riktig eller galt på grunnlag av om det er et godt eller dårlig resultat.
- Konsekvensen av handlingen gir etisk kvalitet.
- Konsekvensen/følgende er styrende for handling.

SINNELAGS-ETIKK

Sier mer om hvordan et menneske skal være, ikke så mye hva det skal gjøre.
- Den gode vilje er kriterie for høy moral.
- En handling er bare akseptabel hvis intensjonen bak handlingen var feks omsorg og ikke baktanker om egen vinning.

DISKURS-ETIKK

Diskusjon for å bli enige om hva som er rett og galt.
Komme frem til enighet på bakgrunn av samtale og dialog.


Så tilbake til utgangspunktet, hva er det som styrer oss, hva er det som utgjør handlingsvalgene våre? – i samfunnet, i hverdagen, på jobb, i barnehagen og i hjemmet?


En ting er sikkert og som sagt; I de ulike miljøene trenger man å fastsette en gjeldende etikk. Det vil si læren om verdier og deres gyldighet, - hva er rett og hva er galt, teoretisk sett. Moralen blir da handlingsvalgene våre, hva vi velger å gjøre i praksis.







Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.



#etikk #ledelse #moral #praksis #barns_utvikling #samfunn #lover #regler #yrkesetikk #verdier #barnehage #barnehagelærer #samspill #sosial #refleksjon

Reklame:
NÅ HAR JEG ET NYTT PARTI AV DETTE SETTET FOR SALG Uttrykksikonet smile 
Kun 250,- kr for hele settet + evt porto. Bestill på PM Trykk her for LilleSkoyar eller epost lille.skoyar@gmail.com
Ikke mye til sommer her til lands i år, men du vil holde bedre på varmen ved å pakke deg inn i dette deilige settet fra Lille Skøyar. Halsbufferen og lua er foret i myk og deilig fleece.



Både barn og voksne blir lette å få øye på i dette gøyale settet. Bare bra at barn er godt synlige i barnehagen.

torsdag 2. juli 2015

OMSORG I RELASJONER



Relasjoner er forbindelser, båndet mellom mennesker. Relasjoner består av subjektive deltakere.

I relasjoner ønsker vi som mennesker å møte anerkjennelse, for det gjør godt og det bidrar til tilknytning og skaper fellesskap med andre.

*

OMSORGSRELASJON

Den amerikanske pedagogen og filosofen Nel Noddings beskriver begrepet omsorgsrelasjon; For en relasjon skal være en omsorgsrelasjon, er det krav om at begge parter bidrar, omsorgen må bli fullendt av den andre.
- Et mislykket forsøk blokkerer oppfyllelsen, - det vil fortsatt være en relasjon, men ikke en omsorgsrelasjon.


Profesjonelt omsorgsarbeid

Bygger på asymmetriske relasjoner. Barnehagelærer legger til rette for barnet uten å forvente å få noe tilbake. - Pedagogen/læreren er forpliktet til å gi mer enn hun/han selv vil få igjen.



Omsorgsgiver

Krever en bestemt innstilling og holdning til mottaker. Omsorgsgiveren må også være i stand til å sette seg inn i den andres konkrete situasjon, forsøke å forstå den andres virkelighet.
- En må motta den andre i seg selv og se verden fra den andres perspektiv. Man må kunne "desentrere", se situasjonen fra omsorgsmottakerens ståsted. - Må være åpen, nærværende og mottakelig overfor den som man gir omtanke.


Noddings og asymmetriske relasjoner
Ved asymmetriske relasjoner er holdningen ekstra viktig.
- Mottakeren besvarer på en eller annen måte.
- En betingelse for ekte omsorgsrelasjon er at den som er mottaker viser at den mottar og godtar omsorgen gjennom holdning eller handling.


Besvare omsorg

Noen ganger har vi behov for å uttrykke dette med ord, noen ganger med et smil, en klem, et nikk eller lignende.


Omsorgsarbeid

Noen ganger må man som omsorgsarbeider handle mot mottakerens vilje, spesielt i forhold til barn, eks, for å sikre liv og helse. Det er viktig å fortsatt ivareta og handle utfra et autoritativt barnesyn også i slike situasjoner, ved blant annet å fokusere på å være nærværende, møte barnet og forklaring. Man må også være fokusert på hvordan mottakeren tar imot omsorgen.


Naturlig omsorg

Omsorg mellom de menneskene som står en nær, og hvor omsorgen så å si kommer av seg selv. - Å gi og motta, blir en selvfølge.


Etisk omsorg

Etisk omsorg kaller vi det når det er omsorg til eller mellom mennesker som ikke er knyttet til hverandre gjennom følelsesmessige bånd. Det etiske fordrer at man viser omsorg likevel, må vise omtanke til medmennesker.

For pedagoger/lærere, helse- og sosial arbeidere "bør" vise omsorg til andre mennesker og det blir som oftest i form av etisk omsorg. Rammeplanen plikter personalet til å vise etisk omsorg til alle barn.


Utfordringer knyttet til relasjoner i profesjonelt arbeid
Asymmetriske relasjoner
Mellom profesjonelle omsorgsarbeider og den omsorgstrengende - dialogisk forhold, dvs. likeverdige men ikke likebyrdige; ulike i alder, erfaring, utdanning og innflytelse.

Profesjonell omsorgsarbeider
Har autoritet og myndighet i kraft av utdanning og erfaring. Pedagog/lærer må være i stand til å behandle barn likeverdig uavhengig av asymmentriske forhold.


Voksenstøtte - Barnets utviklingsmuligheter

Vygoski skiller mellom barnets faktiske utviklingsnivå og det potensielle utviklingsnivået. Dette mellomrommet kaller Vygoski for "sonen for den nærmeste utvikling". Pedagogen/lærerens utfordring blir her å kunne utnytte denne sonen for mulig utvikling gjennom stimulering i aktivt arbeid med barnet.
- Barnet får støtte og veiledning i arbeidet, gjerne gjennom lek som metode. Det barnet får hjelp til i dag, kan barnet klare på egenhånd i morgen.


Makt i relasjoner

Makt er ikke nødvendigvis negativt. Som makt har man styrke, kraft, energi og kapasitet. Pedagogen/læreren kan gjøre en forskjell i barns liv, både positivt og negativt. Den makt og myndighet pedagogen/læreren er gitt, skal brukes til det beste for barnet.


Defenisjonsmakt

Måten voksne svarer på barns kommunikasjon, hvordan deres handlinger og opplevelser blir ordsatt. Hva de reagerer på og ikke, - i disse prosessene utføres definisjonsmakt.

Makt kommer ikke bare fra utdanning og faglig posisjon, men også av den fortrolighet og tillit man kan få av den andre.

Nærhet og distanse

Vetlesen påpeker i boka "nærhet og distanse" (2000) at vi som pedagoger/lærere skal bruke nærhet når en skal sette seg inn i barnets situasjon, vise interesse og at vi bryr oss. Vi må se om barnet oppfatter intensjonene våre. Distanse trenger vi for å gjøre gode faglige vurderinger. Når vi bruker nærhet og når vi bruker distanse er situasjonsbetinget, det er en balansegang som vi til stadighet krever at vi reflekterer.
- Som pedagog/lærer har man ansvar for mange barn på en gang, distansen skal bidra til at vi skal kunne ta nødvendige rettferdighetshensyn, faglige vurderinger og personlige hensyn.

Godt samspill?

Først må vi bruke nærhet i tilnærming til barn. Om vi forholder oss til et barn med distanse, mister vi det grunnleggende bakteppet for et godt samspill.
- Et godt eksempel er om en pedagog er mer opptatt av å bytte bleier mest effektivt og så raskt som mulig, og i liten grad kommuniserer med barnet, - pedagogen har da distansert seg fra barnet.



Reflekter og vær bevisst din omsorg

Les også inlegget Omsorg, hvem trenger det?



***

Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.


#omsorg #barns_erfaringer #læring #utvikling #danning #observasjon #oppvekst #barnehage #barnehagelærer #pedagog #samspill #relasjoner #kommunikasjon #voksenstøtte #omsorgsrelasjon #omsorgsgiver #omsorgsarbeid  #etisk_omsorg #godt_samspill


søndag 28. juni 2015

OMSORG, hvem trenger det?

En kan bare se riktig med hjertet – Det vesentlige er usynlig for øyet. 

Vil du ha omsorg? Trenger du omsorg? Hva er omsorg? Gir du omsorg, i hvilken grad? 



Hva er omsorg?
Omsorg er grunnleggende for menneskers hverdag i et sosiokulturelt samfunn. - Men hva er omsorg? Det er det egentlig ikke et godt svar på ifølge professor emeritus i pedagogikk, Lars Løvlie. «Spørsmålet forutsetter at omsorg er noe fikst og ferdig, noe som kan gis en definisjon eller settes i et resultat: Det her er omsorg!», (Løvlie, 1992). Så omsorgsbegrepet er ingen enkel sak å definere med andre ord. Definisjonen av omsorgen er situasjonsbetinget og er avhengig av mottakelsen og tolkningen til de involverte.

Omsorg dreier seg om det å bry seg om andre, hjelpe og bidra til andres ve og vel. Omsorgsutførelse forbinder man gjerne med konkrete handlinger.

«Det omsorgen handler om er menneskers grunnleggende sårbarhet, avhengighet, skjørhet og dødelighet», (Henriksen & Vetlesen, 2001).

Hvem trenger omsorg?
Man forbinder gjerne omsorgsbegrepet til det å tradisjonelt sett hjelpe de svake, barn, gamle, syke og handikappede. Men det er ikke bare de svake gruppene i samfunnet som trenger omsorg.
 
- Alle mennesker trenger omsorg og er avhengig av omtanke fra andre. Det er grunnleggende i et menneske å ha behov for å knytte bånd og skape relasjoner med andre.


Har omsorgsmottakeren et ansvar?
Det handler om følelser og måten vi er på i relasjonen til andre, de andre blir omsorgsmottakere. Nel Noddings mener det er omsorgsmottakeren som anerkjenner omsorgen som omsorg. Omsorgen blir tatt imot og vist at den blir tatt imot, slik sett har omsorgsmottakeren et ansvar for at omsorgen blir fullført.

Omsorg i form av andres nærvær – som «gulvet» i hvert menneskers liv; det vil si det vi står på, og det vi støtter oss til, det er det som holder oss oppe. - Omsorg er grunnlaget til enhver god relasjon.

Elementer innenfor omsorg:

Omsorg har et relasjonelt element: Vi er avhengige av hverandre, en sosial relasjon. Hvordan møter vi den omsorgstrengende?

Omsorg har et handlings- element: Det at vi bryr oss, må synliggjøres i konkrete handlinger.

Omsorg er knyttet til følelser: Situasjoner som berører oss, følelsene er nødvendige for å sanse omsorgsmottakerens situasjon.

Omsorg har et moralsk og yrkesetisk element: Omsorg handler om verdier og om vurderinger vi gjør eller unnlater å gjøre. Det har å gjøre med hvordan vi oppfører oss mot hverandre.

 «Ut fra et indre eller subjektivt perspektiv er omsorg et ønske og en trang til å sørge for, og ivareta andres behov», (Løvlie, 1992).


 

En kan bare se riktig med hjertet – Det vesentlige er usynlig for øyet.
Det handler om at vi ser med hjertet, og handler utfra hjertet når vi utfører omsorg.




Referanser
Henriksen, J.-O., & Vetlesen, A. J. (2001). Nærhet og distanse. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Løvlie, L. (1992). Moralen og forholdene til de andre. I B. Bae, & J. Waastad, Erkjennelse og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget.

tirsdag 9. juni 2015

SOMMERENS PROSKJEKT

Leke ute i det fri i sommer?




Hva er vel tøffere enn en hjemmelaget bilbane?

Hvorfor ikke planlegge et større prosjekt sammen med barna. Prosjektet kan strekke seg over dager, flere helger eller uker. Dette kan en gjøre hjemme som forelder, større søsken, besteforeldre eller som et prosjekt i barnehagen.

Ha en idemyldring sammen med barna, vi kan tegne skisser over ideer, tenke mål og størrelser. Så når en har en noenlunde plan, kan man ta turen til byggevarehandelen. Gjerne i arbeidsklær og med litt verktøy, er det ikke skjønt? La barna få være med og utforske alt det tøffe som de har der i byggevarehandelen, så spennende å se hvordan de blander maling, og alt det forskjellige verktøyet de har. Spennende er det også på tømmerlageret. Få barna personlig engasjert og la dem forklare hva de skal ha, dette styrker barnas språk og gir massevis av sosial mestring.

(På byggevarehandelen kan du spørre om de kan kutte de 4 meter lange plankene i mindre lengder, slik at du kan få de med deg, inn i bilen. Om de har tid så gjør de som oftest dette).

Vi kom frem til å lage en bilbane som vi kan bygge slik vi har lyst til, den er lettere å håndtere enn en stor treplate, og disse delene kan være lettere å flytte og rydde dem der hvor en har lyst til å ha dem. For dere som jobber i barnehagen, det kan være en god ide og ganske tøft å male kanten rundt sandkassen som en vei, da er det kun maling man trenger da man allerede har materialet.

Vi måler til med tømmerstokk og sager til, etterpå pusses det. Her får vi erfare treets egenskaper på mange måter. Vi pusser de grove flisene til kantene blir myke og glatte. Etterpå males det, vi har brukt en vannbasert husmaling i fargen "aske". De små detaljene er malt med utendørs- hobbymaling (små bokser kjøpt i hobbybutikk). En voksen må være med å måle opp til strekene, vi har brukt maskeringsteip rundt og malt noen strøk.

Det fine med dette prosjektet er at man kan lage den så stor vi ønsker, og fortsettes på til neste år, alt etter. Man kan også bygge hus til, garasjer, bondegårder osv, dyrefigurene og de lekene barna har fra før kan også få plass rundt banen.

Håper dette er til inspirasjon! GOD SOMMER




mandag 20. april 2015

tirsdag 31. mars 2015

Tåving med ull - fra sans til mening

Follow my blog with Bloglovin

For å se lysbildene større kan du trykke på det første, så skal det komme opp en større fremvisning. Da blir det lettere å lese.






søndag 25. januar 2015

Estetikk og egen dannelse som barnehagelærer

Follow my blog with Bloglovin


Det essensielle her er å reflektere over de estetiske fag og de kunnskaper og erfaringer de gir, og hvordan er det med på å danne meg som barnehagelærer?



Først en introduksjon av begrepet estetikk
Vi kan starte med å se på estetikkbegrepets betydning som i pedagogisk ordbok beskrives som læren om det skjønne, særlig i kunst, (Bø & Helle, 2013). Vi har dans, drama, forming og musikk, men estetikk inneholder så mye mer enn disse fagene og det skjønne, dvs at estetikk er ikke kun å finne innenfor kunsten i sine fag. Estetikk handler om det vi kan sanse og oppleve. Det handler også om hvordan vi uttrykker oss og kommuniserer med og i samspill med omverden, (Steinkjer, 2013).
Det estetiske forener det fenomenologiske, det dialogiske og det lekende. Det estetiske er det vi sanser, mens det fenomenologiske er her og nå opplevelser. Opplevelser beriker sansene og følelsene våre og det gir nye erfaringer og ny kunnskap. I det dialogiske har vi både det verbale språket og det nonverbale språket (kroppsspråket). Etter Schillers utsagn: mennesket er bare i leken «fullt ut» menneske (Haugen, 2005). I leken er vi åpne mot verden, vi er estetiske, vi dramatiserer, former og uttrykker oss verbalt eller nonverbalt ved kroppsspråket.
Mennesket forholder seg estetisk til verden ved å gi og få sanselige opplevelser og erfaringer gjennom kroppen. Mennesket er i estetisk dialog med omverden gjennom fenomenologien i leken. Vi lærer hverandre å kjenne, vi lærer skikker og ulike rammer og vi lærer oss å forholde oss til samfunnet.
Så hvilke kunnskaper og erfaringer kan de estetiske fagene gi oss?
For mennesket er estetikk en portal hvor vi får oppleve, sanse, erfare og derfra tilegner vi oss ny kunnskap og ny lærdom. I barnets livsverden er leken essensiell, den gir rom for estetiske erfaringer som bidrar til ny lærdom. Om vi som barnehagelærere har kunnskaper om estetikk og hvordan barn forholder seg til dette, vil det bli lettere for oss å møte barna der de er, og få barna til å møte oss hvor vi er. Det er lettere å «møtes» eller å oppnå god kontakt når vi uttrykker oss estetisk, for da er vi åpne til omverden. For toddlerne er det spesielt viktig at vi kommuniserer estetisk med dem, da toddlerne ikke har utviklet verbalspråket, så er det først kroppsspråket man lærer å kommunisere med og som er grunnlaget for verbalspråket. Det er viktig å være seg bevisst på at kroppsspråket ikke blir for dempet når verbalspråket utvikles, men at vi jobber for en fin balanse mellom språkene. Det er ikke alt som kan sies eller beskrives med ord, det må uttrykkes kroppslig, med å vise følelser. Daniel Stern tok opp et hovedpoeng i boken Barnets interpersonelle univers (1985, 2003), poenget var at det å utvikle verbalspråket gjør at vi får gjort oss forstått og kan forstå andre. Men samtidig kan det fjerne oss fra den meningsfulle grunnen ordene hviler på. Merleau-Ponty mener denne grunnen er grunnlaget til å forstå det talte ord. Og for å forstå det talte ord bruker vi erfaringer, følelser og de ulike sansene våre (Løkken, 2005).
Hvordan er dette med på å danne meg som barnehagelærer?
Vi som barnehagelærere må kunne verdsette småbarnas lek og ha evne til å identifisere de ulike lekeboblene som spontant utspiller seg i hverdagen, og vi må selv erfare dette samspillet og kunne reflektere over det. Ut fra Daniel Sterns teorier opplever barnet seg selv og skaper seg selv i samspill med andre (Haugen, 2005). Leken blir en form for selvdanning sett fra barnets perspektiv. Det samme kan vi si om oss selv som barnehagelærere, vi opplever oss selv og skaper oss selv i samspill med barna, av det får vi nye erfaringer og ny kunnskap. Det blir en langvarig dannelsesprosess så lenge vi blir værende i jobben vår.
Estetikken er en stor del av dannelsesprosessen, og danning blir til i praksis ved å virke i vekselvirkning mellom individet og samfunnet (Haugen, 2005), dvs i en vekselvirkning mellom meg som barnehagelærer og miljøet i barnehagen med barna og annet personale. For meg som barnehagelærer vil det å ha kunnskaper om estetikk og alt det innebærer av fenomenologi, kommunikasjon og lek gi stor påvirkning på hvilken pedagogikk jeg velger å legge vekt på og føre. Det vil videre påvirke min egen dannelsesprosess og det vil bidra til å videreutvikle og prege mitt barnesyn.
Barnehagen skal være preget av lek og barnlige væremåter, leken er en læringsarena og det er vårt ansvar som barnehagelærere å utvikle en bevisst lekepedagogikk som støtter barns utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Det er svært viktig at barna blir bistått i deres «opplevelse» av verden (Hohr, 2005).
Avslutningsvis
Jeg vil minne om at det er vår åpenhet mot verden som danner all grunnlag for lek, læring og utvikling. Og det er støtten og de mulighetene vi legger til rette for barna som gjør lek, læring og utvikling mulig for dem. Fremfor å ha fokus på mål og resultater bør vårt fokus være på her og nå, på opplevelsene og de erfaringene det gir barna og oss selv. Av det vil resultatene og målene komme.



Referanser

Bø, I., & Helle, L. (2013). Pedagogisk ordbok, praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Haugen, S. (2005). Hvordan blir småbarnspedagogikk til? I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Hohr, H. (2005). Estetikk og erfaring. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk - Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Løkken, G. (2005). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk, Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Steinkjer, E. (2013). Små barn sanser med mer enn øynene. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

OBSERVASJON AV LEK - FAGLIG BELYST I ANALYSE, MED REFLEKSJON

Jeg har gjort en tilfeldig observasjon av lek mellom to gutter, hvor aldersforskjellen nesten er et helt år. I analysen vil jeg gi en faglig belysning av leken som er observert og videre reflektere over barnehagelærerens rolle i situasjonen.

Dato/tid: Juni-2013. kl.15.10 (5 min).
Sted: Haugen barnehage, småbarnsavdelingens uteområde. 
Hvem: Pål 3,3 år - Erik 2,4 år



OBSERVASJON
Pål henter 3-4 spann, flere raker og spader, han legger det i sanden ved lekehuset. Pål holder en gravemaskin-skuffe med håndtak, denne fører han opp og ned husveggen, han sier «skrape, skrape, skrape». Erik har også gravemaskinspade. Han ser på Pål, gjør samme bevegelser ved siden av, men tregere.
Pål legger fra seg gravemaskinen, velger en spade og fyller flere spann halvveis med sand og rører om med spaden, mens han sier «rører, rører». Han gjør store bevegelser samtidig som han står bøyd over spannene. Erik har stoppet med bevegelsene på husveggen, men holder fortsatt på gravemaskinen mens han står helt i ro på ca 1 meters avstand og ser på Pål.
            Pål retter seg opp, snur seg mot lekehuset - han fører raken opp og ned husveggen mens han sier «maler,maler,maler». Han gjør det flere ganger med store og raske bevegelser. Få sekunder etter reagerer Erik brått, han slipper umiddelbart gravemaskinen, utbryter «oh,oh,oh» velger en rake som ligger i sanden. Erik forter seg bort, stiller seg rett ved Pål og hermer etter malebevegelsene.
Jeg går bort til Pål og Erik, setter meg på huk, smiler, sier «hei, jøss så dere jobber.» Pål ser på meg med et smil samtidig som han stopper litt opp med bevegelsene, sier så; «vi er arbeidsmenn som morfar og Pål, - Erik er og arbeidsmann.» Pål peker samtidig på Erik. Så peker han ned på skoene sine og sier, «se sååååå fine arbeidssko». Jeg; «Åja, sååå flotte de er». Pål tar den ene håndflaten på Erik sin skulder og sier «dette er vennen min, Erik, - vi er arbeidsmenn». Erik utbryter med en barsk stemme, «åjaaa, arbeidsmenn», samtidig som han hever raken sin. Pål peker mot spann og spadene og sier «vi har såååååå masse verktøy». Jeg sier «oj, oj, oj, ja det var masse fint verktøy det». Pål plukker raskt opp gravemaskinen, han kommer tett opptil meg, viser kanten på skuffen, så sier han «denne er aaaaaalt for skarp for deg, denne kan bare jeg og Erik bruke, ikke du.» Jeg sier; «oj,oj, nei da skal jeg ikke røre den jeg». Pål slipper så plutselig alt og springer til åpningen av lekehuset og peker inn, «kom, kom og se» sier han, mens han vifter med armene. Jeg reiser meg opp og går bort, Erik snur seg med, men blir stående og observere Pål og meg.
            Pål peker inn i lekehuset, smiler og sier; «jeg har montert vifte i hytta». – På en tynn list høyt oppe under taket, har Pål plassert en plasttallerken på høykant. Inntil plasttallerken, langs hele listen har han lagt et plastikktau som fører ned til en bolt på veggen. Jeg viser forbauselse, sier «wow, så flink du er», Pål sier «den er elektrisk». «Wow jeg ser det, kan vi skru den på» spør jeg. Pål smiler, nikker og visker ja. Vi trykker begge samtidig på bolten, jeg lager en «ssssssss» lyd, Pål tar fort etter og lager også samme lyd, vi smiler til hverandre. Jeg spør så hvordan han har klart å montere vifte helt der oppe. Pål hever haken, lukker øynene, smiler mens han retter seg rak i ryggen og tar opp armene med håndflatene opp. Han sier «vi er flinke arbeidsmenn, Erik og Pål». Pål sier «jeg gjorde bare sånn vet du» Så klatrer han opp på bordet i lekehuset og demonstrerer. Jeg sier «jøje meg så flink du er, nå får dere frisk luft i hytta, det er bra». Pål kommer ut av lekehuset, Erik står like ved, så tar Pål håndflaten på Erik sin skulder, stryker den varsomt og sier «Erik er vennen min, vi er såååå flinke arbeidsmenn».

FAGLIG BELYSNING
Pål er nærmest et år eldre enn Erik, vi ser ut fra Eriksons psykososiale terori som Lillemyr refererer til, at guttene befinner seg i to ulike utviklingskriser, (Lillemyr, 2011, ss. 139-145).
Erik er rett over to år og befinner seg i den andre utviklingskrisen (ca.1-3 år). Pål som jeg her tar utgangspunkt i, er over tre år og befinner seg derfor i den tredje utviklingskrisen (ca. 3-6 år). Det vises bl.a når Pål tar initiativ ved å finne leker til både seg selv og til Erik.
Videre setter Pål i gang en rollelek der han later som om han er arbeidsmann, (Olofsson, 1997, s. 109). Vi finner også den makrokosmiske leken (Lillemyr, 2011, s. 144). Da deler barnet lekens innhold med andre ved å beherske fortellerkompetanse. Pål sier «skrape, skrape» og «vi er flinke arbeidsmenn» som et språklig akkompagnement til det han gjør, med den hensikt at det informerer andre hva han leker, samtidig inkluderer han Erik i leken, (Olofsson, 1997, ss. 94-97).
Pål transformerer lekene om til verktøy (Olofsson, 1997, s. 17). Han later som om han skraper av tapet for så å male veggen, - noe han har sett sin morfar gjøre.
«Barnet har stort behov for voksne identifikasjonsmodeller i denne perioden» (Lillemyr, 2011, s. 142). Dvs voksne eller eldre barn som er tilstede for barnets individ, og som barn kan identifisere seg med og lære av. Barn har stort behov for ros og annerkjennelse som igjen vil lede til videre positiv utvikling.


REFLEKSJON
I tredje utviklingskrise uttrykker barn mye lærevilje og spiller ut noe opplevd i rollelek. Barn i tidligere utviklingskrise lærer gjennom observasjon, utprøvelse og av å bli inkludert. Barn sammen lærer av hverandre, ofte gjennom lek, her er også barnehagelæreren en svært viktig støttespiller.
Som det så fint står i Rammeplan for innhold og oppgaver «Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring.» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 16). For videre utvikling og læring kan barnehagelæreren ta utgangspunkt i tema som viser seg i leken. Planlegge tilrettelagt lek med for eksempel smågrupper hvor de kan få spikre og male, som igjen vil gi flere av barna kunnskaper og grunnlag de tar med seg videre. Vi gir flere av barna opplevelser gjennom aktivitet slik at de kan utspille noe opplevd sammen i rollelek.
«Å leke lærer man ikke av seg selv» (Olofsson, 1997, s. 46). Erik observerer Pål i leken og samspillet med barnehagelærer. Erik hermer, utprøver og lærer lekeregler av å bli inkludert i leken av Pål, barnehagelærer er tilstede som en støttespiller for begge.




Follow my blog with Bloglovin
Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver. Fagbokforlaget.
Lillemyr, O. (2011). Lek - opplevelse - læring i barnehage og skole, (3 utgave). Universitetsforaget.
Olofsson, B. K. (1997). I lekens verden. Pedagogisk forum.

lørdag 17. januar 2015

Barns utvikling - i arbeid med tredimensjonale uttrykk

Follow my blog with Bloglovin

En power point fremvisning om barns utvikling i arbeid med tredimensjonale uttrykk, (beklager at det ble litt liten skriftstørrelse her på bloggen).








fredag 17. oktober 2014

Estetiske erfaringer - i møte med naturen

Follow my blog with Bloglovin
Fotograf: Universitetsstudent, Linn-Christin Hamre, 2008.
(Et utdrag fra et av mine arbeidskrav, 2014).

Tenk deg å rusle en tur i skog og mark, åpne sansene på det som umiddelbart omgir deg, vær åpen for hva du ser, lukter, hører, kjenner under føtter og hender, mot huden og kjenn etter hva du føler. – Da har du en estetisk erfaring i møte med naturen, du er åpen for de sanselige inntrykk naturen gir deg, du har en her og nå opplevelse.

Barn er mye mer avhengig av at opplevelsene skjer gjennom berøring og bevegelse, nettopp for å få sansbare erfaringer. Det gir en helt annen opplevelse å se skogen gjennom et vindu, enn det gjør ved å faktisk rusle mellom trærne, kjenne på barken, kjenne og høre grusen under skoene, kjenne på lukten og høre lydene rundt deg, opplevelsen vil være rikere i skogen, og derfor gi mer erfaringer (Haabesland & Vavik, 2000).

I rammeplanen står det følgende under punkt 3.4 natur, miljø og teknikk;

«Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 44).

Så barn skal både få mulighetene til å få estetiske opplevelser i møte med naturen og de skal få mulighetene til å uttrykke seg estetisk ved hjelp av de skjønnhetsopplevelsene de får gjennom disse naturopplevelsene. Jeg vil si at man da har som barnehagelærer et privilegert ansvar i å bidra til, og legge til rette for at slike opplevelser finner STED i naturen. Det er også viktig å oppmuntre og være til inspirasjon når barna befinner seg i disse «her og nå» opplevelsene. Det ligger mye affordance i naturen, psykologen James J. Gibson forklarer affordance som de egenskapene som omgivelsene kan tilby oss og deres handlingsmuligheter. (Waterhouse, 2013).

Med å utvikle fantasien, vil tingene oppnå mer affordance og vi kan få mulighet til å være kreative ved å se bort ifra den «ytre» gjenkjennelsen, da kan vi som forfatteren Viktor Sklovskij kalte det, å fremmedgjøre tingene. Vi kan gjøre det velkjente til noe fremmed, (Haabesland & Vavik, 2000).

- Ta utgangspunkt i en kastanjenøtt og dikte opp en hel fortelling om en liten brun mus og en diger, fæl kar, en Gruffalo, - «hjeeeelp… jeg ser det jooo, jammen er det en Gruffalo.» (Donaldson, 2007).

«Kunsten vasker hverdagens støv bort fra sjelen» P. Picasso, (Haabesland & Vavik, 2000, s. 240)
- Som kunsten, kan også naturen gjøre samme nytte, den kan riste oss ut av vanetenkning og likegyldighet og gir rom for mye spenning, latter og lærdom. - God tur.

Fotograf: Universitetsstudent, Linn-Christin Hamre, 2008.
Illustrasjon: Axel Scheffler 1999.

Referanser

Donaldson, J. (2007). Gruffalo. Pax forlag.
Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndtverk: Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.
Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden, perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.
Yttredal, C. P. (1998). Farge : illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring ANS.


Populære innlegg

EKSKLUSIVE KUNSTTRYKK FRA ART BY HAMRE