STED - Et estetisk møte med omgivelsene gir erfaringer

Follow my blog with Bloglovin

STED - Hvor den materielle substansen befinner seg, - den påvirker oss kroppslig på en sanselig, følelsesmessig og mental måte, med sin og vår egen fysiske tilstedeværelse.

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

Medium 

Er det vi lever og puster i, vi kan bevege oss gjennom luft, lyd- og lydbølger transporteres gjennom luften.

Substans

Er alt av solid materiale, eks stein, tre, sand, grus, betong og jord.

Overflate

Finner vi i grenseflaten mellom medium og substans, (Waterhouse, 2013).

Et objekt, et materiale er av substans, har en overflate og er omgitt av et medium, dette utgjør et STED. Et sted kan feks være naturen, hjemmet, barnehagen, jobb, et miljø. vi kan også tenke oss til et sted.

Hvilke virkemidler har substansen, overflaten og mediumet, hva gjør det med omgivelsene, og hvordan påvirker det oss?

Kontrast er viktig! 
Det fanger blikket, vekker interesse og skaper spenning. Kontrast kan både gi harmoniske og uharmoniske uttrykk.

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

BILDETS FORMINGSFAGLIGE VIRKEMIDLER/BEGREP:

Naturlige materialer, kastanjenøtteskall, trestamme og mose.

Komplementærkontrast mellom nøtteskallets rødskjær og den grønne mosen, (Yttredal, 1998).

Kontrast i overflatetekstur mellom det jevne og glatte nøtteskallet og piggene.

Kontrast i overflatetekstur hard/myk, mellom underlaget som er den jevne, harde trestokken, og den ujevne og myke mosen, (Waterhouse, 2013, s. 42).

Formkontrast mellom de rette linjene i tømmerstokken og det runde nøtteskallet.

På bildet har vi en kontrast mellom fokusert og ufokusert, en uklar bakgrunn og en klar forgrunn, skaper et fokuspunkt.

Hvilke inntrykk og følelser får du av stedet (bildet)? Dukker det opp minner (erfaringer)? Hva tenker du på når du ser på bildet?

SÅ, HVA GJØR DETTE STEDET MED OSS?

Hvordan vi tolker dette stedet, hvilke følelser og opplevelser vi får av stedet vil avhenge av vår estetiske innstilling og hvilke erfaringer vi har fra før. Det vil uansett gi oss nye erfaringer, og denne persepsjonen vil være helt individuell. Med andre ord vil det være en fenomenologisk opplevelse; der fenomener i den ytre verden "der ute" fremtrer for oss og hvordan de umiddelbart taler til oss gjennom sansene våre, og ut av den prosessen kommer vår forståelse og våre handlinger. Det er mange inntrykk på en gang, og som gir oss kroppslige opplevelser, det er disse kroppslige opplevelsene vi forstår verden og omgivelsene utfra, (Haugen, Løkken, & Röthle, 2005).

Små barn har svært lite erfaring med ulike materialer. Små barn kan derfor fort og ofte la seg fenge og la seg engasjere av småting og detaljene i materialene. Erfaring starter ved å undre seg, og en problemstilling dukker opp, - hva er dette? kan vi gjerne tenke oss da. Vi utforsker ved å sanse; vi ser, kjenner på, lukter, smaker, hører og føler for å bli kjent med våre omgivelser og ulike materialer. Vi utforsker og prøver ut, det vi gjør er å leke, vi utfordrer forestillingsevnen og fantasien vår. Det er noe som er essensielt viktig for- og faktisk utgjør potensialet for kreativiteten vår, (Haabesland & Vavik, 2000). 

Det å være kreativ er å skape noe nytt, det er en alternativ tekning. For at en prosess skal være utviklende, krever det kreativitet, noe som igjen krever at man stiller seg åpen, sansende og spørrende.

Ta nøtteskallet som et eksempel, hva er dette for en 2, 3 eller 4 åring? Mens vi utforsker denne tingen, og gjerne for første gang, vi stiller oss mange spørsmål, for gjerne har vi ikke sett noe lignende før. Er den hard, myk, varm, kald, hva er inni? Hvor kommer den fra? er det noe som lever? er det et krypdyr? Hvordan smaker den, er det noe vi kan spise? Hva kan jeg gjøre med den? Men når vi har funnet svar på hva det er, kan vi fortsatt leke oss med svar. For å stimulere forestillingsevnen og for å utvikle fantasien. Vi gjør assosiasjoner til andre erfaringer vi har og vi kan begynne å late-som-om nøtteskallet er Gruffalo figuren. 

Fotograf: Linn-Christin Hamre, 2008.

Illustrasjon: Axel Scheffler 1999

"Men hvem er den karen med fæle klør? Så fæle tenner har ingen sett før. Han har knoklete knær, og klørne ute og en grønngiftig vorte på sin snute. Øynene er gule og tunga er stygg. Og har lilla pigger på hele sin rygg", (Donaldson, 2007).

Vi kan dra igang en dramatisk lek, eller gripe sjansen til å fortelle eventyr. Innta sansene, forestill, fantasere og la seg inspirere av omgivelsene.

Læring gjennom undring, utforsking & lek gir personlige og forståelige erfaringer. Etterhvert som vi oppnår flere ulike erfaringer, ser vi verden i et stadig større perspektiv. 

Hvem liker ikke å nyte et storslått og vakker landskap? Det synes ikke å ha samme effekt på oppmerksomheten og interessen hos yngre barn enn det har på større barn og voksne. De minste barna mangler simpelthen flere erfaringer for at det skal gi samme effekt, (Haabesland & Vavik, 2000). 

Fra et lite barns perspektiv vil det som fanger dens oppmerksomhet heller være det nærmeste og de enkelte objektene den består av. Og det er selvsagt også nærheten av samværet med de nærmeste menneskene som er av betydning.

Det som står under punkt 3.4 Natur, miljø og teknikk, i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir en grei oppsummering av det jeg har skrevet, og det påpeker stedets betydning og påvirkningskraft for barns læring:

"Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i alle slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna:

• Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
• Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.
• Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
• Lærer å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden.
• Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet!," (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Ovenfor hvor det er sitert fra rammeplanen står det "Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna..." Ordet arbeid kan virke avgrensende, etter min mening burde ordet arbeid erstattes med betegnelser som lek, undring og utforsking. Noe som ville ha påpekt viktigheten med å ha en estetisk og kreativ innstilling når vi beveger oss mot disse punktene.

Min forståelse er summen av mine erfaringer jeg har av mine sanselige opplevelser og mine refleksjoner, gjort ved både faglig arbeid, ved å studere fagbøker og selvsagt gjennom andre personlige opplevelser, erfaringer og refleksjoner.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med av å ha lest dette? Den erfaringen vil du ta med deg inn i nye situasjoner og det vil påvirke dine fremtidige erfaringer.

Referanser

Donaldson, J. (2007). Gruffalo. Pax forlag.

Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndtverk: Hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugen, S., Løkken, G., & Röthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle, Red.) Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden, perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Yttredal, C. P. (1998). Farge : illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring ANS.

Hvilke spennende fortellinger venter på oss i naturen? Vi lager en bok :-)

Det er så spennende når vi får slike impulser, hvor vi lager en fortelling i vårt møte med noe annet. Det å forestille seg noe, fantasere og dagdrømme, - det er svært viktig! Det kan gi mange gleder og gode opplevelser.

Om vi dokumenterer denne fortellingen med bilder og skriver det ned sammen med barna, så har vi laget en bok sammen, en liten fortelling. Det utvikler fortellerkompetanse :-)

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

I dag er vi så heldige som skal få møte Cedrik, han er en flue.

Cedrik er som fluer flest, han liker seg godt ute i naturen, her undres han og utforsker han mange spennende ting, men det han liker nesten like mye, er å spille kongleball. Kongleball har han spilt mye av i hele sommer, han har blitt nok så god. Sammen med vennene sine Petter edderkopp og Mari marihøne har han hatt det nok så gøy.

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

Fluen Cedrik liker også godt å slappe av under bladene etter et godt spill med kongleball. Han liker å høre på fuglesang og vinden som rasler i bladene. Men en dag kjente fluen Cedrik, at det begynte å bli kaldt i luften. Bladene var ikke lenger grønne, de var blitt gule, røde og brune, det var vakkert, er det dette som kalles høst? lurte han på. Her kunne han ligge og drømme seg bort tenkte han. Noen av bladene hadde falt ned på bakken og dekket nå deler av kongleballbanen. 


Fluen Cedrik tenkte; "jeg trenger et sted hvor jeg kan få ly fra vind og regn." Han fløy litt rundt og så etter et sted han kunne lage seg til et fint lite og koselig sted, et sted han kunne bygge seg et hus. Det må være et nok så koselig sted som jeg kan ha min seng, tenkte han, og det må være et nok så koselig sted jeg kan spise sammen med vennene mine. 

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

Etter lenge og vel, ble Cedrik trøtt av å fly, han søkte etter ly. Han landet i noe mykt gress. Mens han slappet av her tenkte han på og så seg rundt. Han fikk øye på et kjekt sted, under en fjellskrent kunne han se, han så for seg et koselig sted, et sted han kunne ha sin seng og et koselig sted han kunne spise sammen med vennene sine.

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

Så det fluen Cedrik gjorde etter en god hvil, var å finne gravemaskinen sin, med den fikk han ordnet og ryddet opp, slik at både vennen hans Petter edderkopp og vennen hans Mari marihøne kunne finne frem til hans nye hus. Det ble ganske så fint og ganske så koselig. 

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

Med gravemaskinen fikk han ordnet seg en skikkelig koselig og myk seng. Denne vil holde ham varm og god.

Når Cedrik var ferdig med å gjøre i stand sengen sin, var han litt sliten, han hvilte seg litt igjen. Da kjente han at han var sulten. Han så seg litt bortover og så til sin store forundring, det nydeligste teppet han noen gang hadde sett. Det var frodig grønt og så fluffy, og så mykt, et teppe av mose er slettes ingen katastrofe.

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

 "Når jeg innbyr mine venner til middag må jeg selvsagt ha bord og stoler". Valget sto mellom skjell og kantarell. Cedrik vurderte skjellene som mest lønnsomme da de er stilrene og holdbare, dessuten var de på tilbud. Her vil jeg ha mine venner på besøk, vi kan kose oss sammen, spise sammen og le. 

Foto: Linn-Christin Hamre 2014

Han spiste seg noen ripsbær, men nå var Cedrik blitt ganske så sliten og ganske så trøtt. Det hadde vært en lang dag for Cedrik, mye hadde han gjort, og han kunne nesten ikke vente med å legge seg så en ny dag kunne komme. Han gleder seg så inderlig mye til å invitere sine venner på et særdeles så hyggelig besøk.




En dramafortelling som ble til i møtet med naturen, - av Linn-Christin Hamre - sept. 2014

Dramarefleksjoner

Med fokus på barns dramatiske lek, og dens forbindelse med dramafaget og teaterkunsten.

Gjennom alle opplevelser og av alle erfaringer lærer barn sin verden og seg selv å kjenne.

Barn undres av natur, det vil så gjerne forstå. Barnet utforsker og bearbeider inntrykk og opplevelser gjennom dramatiske lekehandlinger, slik får barnet erfaringer og nye inntrykk. Noen ganger må vi spille ut noe i praksis, før vi oppnår en forståelse av det. Barnet utvikler sin forestillingsverden og samtidig utvikles den viktige evnen til å forstå andre og se andres perspektiv, det gir leken innhold av tanker og følelser.

Det som gir selvutvikling og læring er de refleksjonene vi gjør oss gjennom våre erfaringer og opplevelser. Barnet reflekterer gjennom sine handlinger og de inntrykk det får gjennom disse opplevelsene. Som et kjent ordtak sier «vi er en erfaring klokere», det vil si at vi har lært noe om man så har reflektert over og forstått situasjonen.

Mennesket har en medfødt evne til å imitere og etterligne eller mimesis, det er her barnet får sine første kunnskaper. Barnet leker med sine omgivelser, iakttar, hermer etter andre lyder og bevegelser. Den første førsymbolske adferden ser vi i titt-tei-borte leken, barnet later som det er borte for så å komme frem igjen. Denne leken kan vi se barnet utføre i slutten av det første leveåret. Etterhvert later det som det sover, spiser, drikker av kopp eller andre hverdagslige handlinger. En lek eller en lekehandling må inneholde et som-om-moment for å kunne beskrives som drama eller dramatisk lek, (Sæbø, 2012)

Etterhvert utvikler barns lek seg videre gjennom ulike stadier ettersom barnet vokser og får flere opplevelser og erfaringer. Vi kan tydelig se barns dramatiske lek i forbindelse med både dramafaget og teaterkunsten. Både leken og faget har sitt opphav i fantasien og i forestillingsevnen vår. Det er flere likheter både i uttrykksform og uttrykksmidler. Men det er viktige forskjeller mellom den dramatiske leken og drama. I den dramatiske leken er det barna som bestemmer, det er på barnas arena og det er de som har definisjonsmakten. Skal man som barnehagelærer delta i barnas dramatiske lek må en delta på barnas premisser. I drama er det derimot de voksne som planlegger og bestemmer utfra et didaktisk og pedagogisk perspektiv, (Sæbø, 2012)

Eventyr og fortelling kan gi opplevelser rike på estetikk og er fantastiske som inspirasjonsbidrag til forestillingsevnen og inspirerer til fantasi som er selve grunnlaget og bygger opp den dramatiske leken.

Vi kan starte med å introdusere eventyr ved å lese opp fra bøker, da er det viktig at man som oppleser lever seg inn i fortellingen, utnytter følelsesregisteret, har en levende mimikk og et aktivt kroppsspråk. Med fordel kan det være nyttig å ha studert eventyret på forhånd. Det er viktig å skape kontakt med tilhørerne og sammen møtes i dette mellomrommet som dannes mellom menneskene. Fortelling fra indre bilder, om det er fra et godt kjent eventyr, eller noe vi spontant finner på ved vår egen fantasi, så dramatiserer vi dette, noe som kan åpne for bedre kontakt med tilhørerne og gjerne åpne for at de også kan være enda mer medfortellende, det kan fort gli over i en dramatisk lek.

På en annen side kan det også være en spesiell opplevelse om det er første gangen for både oppleser og tilhørerne at en leser en bok sammen. Vi kan vise bilder fra bøker og stille/svare spørsmål. Barna kan også bli medfortellende her, vi utforsker innholdet i sammen. Gjennom fortelling på ulike måter blir barna kjent med nye elementer, de får ny kunnskap og det inspirerer til å leke og erfare det nye og det spennende, også på nye og egne måter. Eventyr og fortelling inspirerer til lek og handling med nye elementer og blir da en affordance for barnet. Det vil si at barnet blir tilbudt noe nytt gjennom eventyret eller fortellingen. Vi kan fortelle hva vi ser på bildene, fritt med fantasien og tankene våre. Om det er fra en bok eller fra våre indre bilder, så er vi godt inne i leken, den dramatiske leken når vi fantaserer.

Jeg ser gressplenen full av nyklippet gress, vi kan jo late-som-om vi er bønder som må samle inn alt dette høyet til de 100 sauene vi liksom har i hagen vår, oppe der med den store steinen der hvor bondegården liksom er, så har vi en gris også, den må jo selvsagt få mat den og.

Forestillingsevnen vår gjør hele gjøremålet nok så hyggelig og spennende da vi flytter litt på målet med gjøremålet. Vi samler sammen høyet så de skjønne og skrubbsultne sauene våre skal få mat, vi tar liksom ikke bort gresset for å ikke dra gresset med oss inn under skoene når vi springer inn og ut av huset, det er jo ikke derfor liksom, men det blir jo bare et positivt følge av det å liksom være bonde da. Barnet lærer mye gjennom denne leken, ved å innta en rolle møter barnet lekefullt nye utfordringer som å rake med stor rake, balansere masse høy på den store spaden, måle og se størrelsesforskjeller, sosialt samspill, kommunikasjon og samarbeidsevne, fantasien, forestillingsevnen, vi utvikler og dramatiserer en felles opplevelse i sammen som gir rom til det meste av det vi har lyst til å ta med, til det vi har lyst til å prøve og forestille oss om. Her er det også rom for mye humor og latter, og når vi dramatiserer kan vi leke litt med grensene, og det er jo gøy. Noe som er mye mer gøy enn å bare si «Uff, nei nå må vi få bort alt dette gresset så vi ikke får alt inn i gangen for så rundt i hele huset, for det er ikke bra.» Det er nok det som er den første tanken vår – Men hvor er morroa og spenningen i det liksom? Da hadde det vært trist og kjedelig og fått bort alt gresset og hadde i hvert fall ikke fått 4 åringen til å samle særlig mye gress. Men med litt fantasi så viste det seg at det var ikke nok gress å samle til sauene enda det var så mye, så nå venter bonden spent på nytt gress.

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at lekens betydning for barnets utvikling og læring er grunnleggende. Den dramatiske leken gir lærerike opplevelser fulle av estetiske inntrykk og uttrykk og kan sammenlignes med teaterkunsten da barnet både er dramatiker, iscenesetter, forteller, dikter, skuespiller og samtidig sitt eget publikum. Barns lek er den mest spontane formen for drama i vår kultur. I leken dramatiserer barna og later som om de er noen andre eller noe annet, at de er et helt annet sted og at de kan være i en helt annen tidsepoke. Og noe som er spesielt viktig er at i den dramatiske leken har man store muligheter til å dramatisere ut ulike følelser og tanker, vi lærer å kjenne etter våre egne følelser, våre egne tanker, jobbe med angst og bearbeide frykt. Vi lærer også å forestille oss andre følelser og tanker og det er jo bare på late-som-om, og det er litt trygt, (Sæbø, 2012).

Enkelte forskere mener at rolleleken er av størst betydning når det gjelder barnets psykiske prosesser. Det krever av barnehagelæreren å ha respekt, en bred kunnskap og forståelse for barnas dramatiske lek. I ulike leke- og dramaaktiviteter må barnehagelæreren ha kunnskaper og være seg bevisst på hvordan voksenrollen bør praktiseres da det er så fundamentalt viktig for barns læring og utvikling. For barna er det viktig at barnehagelæreren sørger for å gi nye innspill og legger til rette for inspirasjon, gir rom for lek og utfoldelse og gir støtte og trygghet. Barn leker og dramatiserer ut det de erfarer, derfor er det meget viktig med gode rolle- og støtte modeller og inspirasjonskilder som er med på å gi positiv utvikling i denne danningsprosessen som barnet stadig er i.

Referanser

Sæbø, A. B. (2012). Drama i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.