"Eg har ein skatt" - Barns Språkutvikling

"Eg har ein skatt"

Mange barn har en fascinasjon av småting, de samler med seg alt de finner av steiner, korker, plastbiter og pinner, de putter det i lommer og luer og bak i hetta eller drar på det i bøtter.

Er du steingalen?

- Hva er det med alle disse gjenstandene som "fanger" barna? De inngår i et slags samspill med gjenstandene og kan bli "oppslukt" av dem.

Fremstår de som mystiske?

Barn undrer seg i møte med nye ting hver dag, de minste møter "nye" gjenstander gjennom hele dagen. 

Noen gjenstander kan nærmest fremstå som de innehar magiske krefter, da barna tar i bruk og utforsker det som Gibson kaller for gjenstandenes affordance, (Waterhouse, 2013).  Det vil si gjenstandenes egenskaper og handlingsmuligheter. Sammen med litt fantasi, kan gjenstandene fremstå som om de er magiske.

Sanselige erfaringer

Barna får kjennskap til, og erfaring til ulike substanser, det er alt av solide materialer. De oppnår kunnskap om materialer gjennom en lekende og skapende tilnærming med materialer og gjenstander.

Barn bruker mange sanser, som synet, den taktile sansen (berørings), muskelkraft og kjenner at steiner er ulike i både form, farge og tyngde. De har ulike overflater, teksturer og mønster.

Egenskapene til gjenstandene har en egen påvirkningskraft som setter igang ideer og tankeprosesser hos den som sanser. Den som sanser, går i dialog med gjenstanden, (Waterhouse, 2013). 

Her er det et stort potensiale for dialog og språkutvikling. 

Her kan læring av nye begreper oppstå, som vil berike barnas språk. Det er vesentlig at en voksen er til stede som det den russiske psykologen Lev Vygotsky kaller for et støttende stillas, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014). Som et støttende stillas samhandler den voksne med barnet gjennom samtale og støtter barnet i arbeidet med konkrete problemer eller utfordringer. 

"Det er viktig å kunne vurdere og engasjere seg i barns egne hverdagsaktiviteter og se disse som viktige kilder til barnas begrepsutvikling", (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014, s. 64).

Det er menneskets evne til sosialt samspill og kommunikasjon som er grunnlaget for utvikling av både språk og tenking. 

Å bevisstgjøre gjenstandenes egenskaper med nye begreper

Vi kan spørre barna om hvordan steinen føles, er den kald og kan en stein bli varm? Kan steiner flyte? Hvilken form har steinen og hvordan eller hva kan ha formet steinen? Så flott mønster den hadde, hva syns du om det? Ligner denne steinen på noe?

Spørmål til støtte eller til besvær?

Spørsmål kan være til inspirasjon og være en god støtte i samtaler, men det kan også være for styrende og hemmende. Å stille spørsmål er et signal om at den som snakker vil gi ordet til samtalepartneren, det kalles for en obligatorisk turgiver. "Den som bruker mange obligatoriske turgivere, kan lett innta en styrende rolle i samtalen", (Høigård, 2015, s. 69). Etterhvert får barnet mer samtaleerfaring og har en større språkferdighet, da er det viktig at vi som voksne demper spørsmålsmengden og overlater en større del av ansvaret for samtalen til barnet.

Vi kan selv benevne begreper for barn, så de lærer dette i en praktisk sammenheng, men ofte kan de også ha gode utrykk fra før, men da må vi være lydhøre for disse slik at vi kan bidra til at de videreutvikler dette enda mer. Vi kan oppfordre barn gjennom dialog til å benevne farger, former og mønster. Barna får erfaring til- og lærer å beskrive gjenstandenes egenskaper. 

Å utvide barnets ytringer

"De voksne gjentar ikke bare sine egne ytringer når de snakker med små barn. De gjentar også barnets ytringer. Ofte gjentar de ordet i korrekt form satt inn i en passende setning. Dette kalles å utvide barnets ytring", (Høigård, 2015, s. 43).  

"Når vi gjentar små barns ytringer med utviding, gir vi samtidig tydelig tilknytning til det barnet sa", (Høigård, 2015, s. 70).  

Fra sans til mening

Sammen setter vi ord på det barna sanser, vi får inntrykk av det barna uttrykker og tolker det. Barna og er med og setter ord på de uttrykkene de gir. Det blir en prosess fra sans til mening. 

Forsiktig med belæringen

Men vi må være forsiktige for at vi ikke bruker disse flotte stundene til for mye belæring, det må fortsatt være et godt rom for barnets opplevelser. Vi må istedet bidra til at barnet undrer seg mer og at vi følger barnets undring. Vi kan svare på spørsmål og gjerne stille spørsmål tilbake som stimulerer til barnets egen tankegang. Vi må ikke gi dem svaret hele tiden, og det er jo ikke alltid det er det rette svaret for dem. Barna vet mer enn vi er klar over og vi kan hjelpe dem og trygge dem på at de kan gi uttrykk for det de opplever. - Barn kan komme med utrolig mange og gode tanker og løsninger. Vi vil jo at de filosoferer og undrer seg, og vi ønsker at de kan bli godt reflekterte, løsningsorienterte og selvstendige etterhvert. 

Taus kunnskap

Den ungarsk-britisk professoren og filosofen Michel Polanyi hevdet at all kunnskap er forankret i taus kunnskap. Taus kunnskap kan forbindes med praktisk eller handlingsbåren kunnskap, det kommer til syne gjennom handlinger i stedet for gjennom verbalspråket, - Vi kan eller vet mer enn vi kan fortelle. (Waterhouse, 2013).  

Når barna samler på gjenstander, er de ikke ferdige med å utforske dem

De vil lære mer og få mer erfaring med dem. De vil sammenligne dem med nye gjenstander de kommer over. Barna kategoriserer etter farger, størrelser og mønster. Barna prøver ut å ordne dem etter størrelser fra minst til størst og fra lettest til tyngst. Barna lærer å benevne størrelser, masse, farger og telle. 

Geometri - matematikk i barnehagen

Barna får erfaringer med tall, telling og regning i barnehagen. Det skjer i leken, i samlinger, i bevegelsesleker, sanger, regler, spill, eventyr og på turer. Barna får utviklet matematiske kompetanse fortløpende gjennom samspill med omverden, blant annet gjennom lek og samtaler. Dette må barnehagelæreren legge til rette for gjennom inquiry, matematisering og orkestrering. 


Inquery: er en væremåte eller en innstilling for hvordan vi tilnærmer oss situasjoner eller utfordringer, - Vi uttrykker oss da gjennom ord, tegn og handlinger og gjør praktiske oppgaver, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014).

Matematisering: Begrepet peker på hvordan matematiske redskaper blir brukt for å konstruere hverdagssituasjoner, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014).

Orkestrering: Det barnehagelæreren gjør for å legge til rette for barnas matematiske erfaringer gjennom lek og andre aktiviteter, (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014).

Som voksen og som barnehagelærer må vi undre oss og filosofere sammen med barna 
Vi kan ta i bruk inquiry som en arbeidsform,  Da stiller vi oss undrende til omverden, og vi utforsker og undersøker gjenstander. 

"Learning by doing and reflection"

John Dewey, en amerikansk reformpedagog beskriver i sine teorier om viktigheten av at læring må gå gjennom handling og refleksjon over egen erfaring, derav begrepet "learning by doing and reflection", (Waterhouse, 2013, s.19).  

"Barns evne til å skape seg begrepsinnhold basert på egne erfaringer, henger nøye sammen med deres iboende trang til å skape mening og sammenheng", (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2014, s. 65).

I hverdagen utvikler barn spontane begreper gjennom samhandling med andre mennesker og gjenstander. Barn lærer seg slike spontane begreper "nedenfra" når de møter det gjennom konkrete aktiviteter, det blir begrepslæring gjennom førstehåndserfaringer.


Barna har fått mange nye skatter, ikke bare steiner, pinner og korker, men mange nye begreps-skatter som gjør at de får et rikt språk, og et mangfold i måter å uttrykke seg på.

***

Syns du fagartikkelen var nyttig? Da er du hjertelig velkommen til å gi den en like og dele den, sharing is caring ;-)

***

Referanser

Carlsen, M., Wathne, U., & Blomgren, G. (2014). Matematikk for barnehagelærere (2. utg.). Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget AS.

Høigård, A. (2015). Barns språkutvikling - Muntlig og skriftlig (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden - perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

#språkutvikling #barn #pedagogikk #barnehage #matematikk #geometri #natur #dialog #samtale #sosialisering #kunnskap #utforsk #lek #erfaring #steiner #språk_erfaringer 

oppdatert: 06.11.2015

MØNSTER I NATUREN - Fenomenologi og persepsjon

HVILKE MØNSTER KAN VI FINNE I NATUREN?

- Vi utvider vår begrepsforståelse gjennom fenomenologiske persepsjoner.

- Tenk på hvordan disse mønstrenes føles og erfares for små barnefingre.
- Hvilken læring er potensielt tilstede?

Barnet får oppleve naturen, mønster, overflater, teksturer og konsistens. Om barnet får en fenomenologisk erfaring i tillegg til det barnet kan se ved det blotte øyet, vil barnet få en utvidet begrepsforståelse. La barnet få utforske og bli nysgjerrig, barna lærer mye gjennom lek og utprøvelser. Barnet vil få erfaringer med hvordan det kjennes og føles. 

Fenomenologien er menneskets anker i verden, i følge Merleau-Ponty. 

- Menneskekroppen er det levde kroppssubjektet med en helhet av tanker, følelser, sanser, motorikk og fysiologi.

"Persepsjon handler om det vi informeres om og opplever gjennom sansene våre og om den umiddelbare tolkningen som alltid foregår samtidig med slik sansing."

Kan vi "pynte" mønstrene med andre gjenstander vi finner i naturen? Som sand, småstein, kongler, vann, blomster og eller blader? - Barnet vil få kompetanse i å finne løsninger som gir nye resultater.

Her kan vi også få inn andre muligheter: Som ulike begreper innenfor språkutvikling, antall - rom - form

Referanser

Løkken, G. (2010). Det fenomenologiske. I S. Haugen, G. Løkken, & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Oslo: J.W. Cappelens Forlag.

Hvor lenge er han død?

Hvor lenge er han død? Barns spørsmål om døden og sånn

Follow @Lille_skoyar

- Når vi flyr, kan vi besøke oldefar i skyene?  
- Det er ingen aldersgrense for å snakke med barn om døden, men man må ta hensyn til alder og modenhetsnivå. Barn under 2 år har ingen begrep om døden, større barn mellom 4 og 6 år, har mer erfaring med døden. De kan relatere til blomster, dyr og insekter som ikke lever lenger.

Å forklare hva døden er

Vi kan forklare når en er "borte litt", feks når en bare er i butikken, så kommer en tilbake. Men når en er "borte død" så kommer en ikke tilbake til oss, vi får heller ikke snakke mer med denne personen.

Vi kan også forklare at de fysiske livsfunksjonene slutter å virke når en er død, at hjertet slutter å banke og en slutter å puste ved at lungene ikke får luft, til slutt blir huden kald. Viktig at barn forstår at kroppen er et skall som blir igjen. - Det kan være en trøst eller en fin tanke å tenke seg at sjelen er i himmelen og at den døde ikke er alene.

Å "flytte" den døde fra vår ytre verden til den indre

- Vi må hjelpe barna til å holde på kjære minner, huske dem i våre hjerter, på den måten kan den døde "leve" videre sammen med oss.

Barn må også ha informasjonen gjentatt flere ganger, det kan derfor komme mange forskjellige spørsmål og gjerne de samme om igjen. Og mange barn kan streve med å ta det inn over seg. Men å samtale med barnet må til for at barnet skal få den omsorgen og den trøsten det trenger, og for at barnet skal kunne danne seg en riktig begrepsforståelse.

- Det viktigste for barn å vite om noen nær dem dør, er at de må få forsikringer på at andre nære gjenlevende personer fortsatt vil være der og passe på dem.



Follow @Lille_skoyar

Referanse:
Sjøvik, P. (2007) "Barn i sorg og barn i krise" I.P. Sjøvik (red.) En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

HVOR LENGE ER HAN DØD? Barns spørsmål om døden og sånn. #barnehage #pedagogikk #BarnIKrise #begrepsdanning... http://t.co/h7ocMN8df0

— Småbarnspedagogikk (@Lille_skoyar) 8. september 2015

Blogging som arbeidsverktøy

Aktiv i egen læring - Bruk blogging som et selvlagt bibliotek, hvor du kan samle dine kunnskaper.

Follow @Lille_skoyar

Du kan på Universitetet i Stavanger sine nettsider, lese en artikkel om meg, fagsiden min og om blogging som læreverktøy i utdanning.

http://ansatt.uis.no/aktuelt/article97794-2955.html
Nyheter: Student gjør suksess med barnehageblogg

Jeg ble i denne anledning spurt av Universitetet om å presentere fagsiden "småbarnspedagogikk og estetikk" for nye studenter som skal i gang, og ta i bruk blogging som et læreverktøy.

- Jeg håper presentasjonen var til inspirasjon for de nye studentene og at det vil gi dem impulser til sitt eget arbeid. Ellers til studentene; Følg oppgaver dere får av faglærer, men jeg vil minne om at mulighetene er store om du vil videreutvikle bloggen du lager, stå på! Og for videre inspirasjon er dere velkommen til å følge fagsiden min "småbarnspedagogikk og estetikk", også på facebook og twitter (@Lille_skoyar).

***

En blogg er et læreverktøy - Å blogge er en prosess - Og veien din, blir til ettersom du går den. 

- "Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse", (kunnskapsdepartementet, 2013). 

***

Follow @Lille_skoyar

Follow @Lille_skoyar

Er dagens lek blitt for mye institusjonalisert?

Hvor mye rom gir vi til at barna får befinne seg i den frie leken? 

Follow @Lille_skoyar

Der hvor barna får oppleve og befinne seg i den naturlige flow-sonen, det har med innstilling å gjøre, hvor mestring, glede, energi og impulser får fritt spillerom uten for mye å være påvirket av rammene rundt institusjonen. I den frie leken får barna kreativiteten til å blomstre og barna lærer seg selv og omverden å kjenne, i et fritt sansende vekselspill.  

Før i tiden :-) - Ja, da vi var små, husker du det? Ihvertfall, - før, i gamle dager, i det gryende 80 tallet (for min del), så var det den frie leken og barna i gata som rådet og hersket, ja kanskje vi var 5 år og eldre, Men vi utgjorde et eget samfunn der ute, ute i gata, på berget eller langt inne i skogen. Vi hadde møter i skogen, bygget mentale og fysiske lekeverdener og brukte de materialene som var tilgjengelige i naturen, vi måtte være svært så oppfinnsomme - her fikk virkelig fantasien blomstre og kreative løsninger fikk se dagens lys og barna i gata hadde ervervet seg mye ny kunnskap. Vi måtte
Som om vi var øde fra den virkelige verden, og heller skapte vår egen, våre egne regler og rammer, og det var bare naturlovene som gjaldt, ingen over oss som dirigerte oss og bestemte hva vi skulle gjøre, men vi lærte gjennom leken, om fellesskap og solidaritet om etikk og moral. 


Samfunnet er under stadig utvikling, mye av omgivelsene er annerledes for dagens barn – Hvordan sørger vi voksne for at dagens barn får nok rom for å oppleve den frie leken?
 - Man trenger rom for den frie leken, rom nok hadde vi i gata og  naturen, men er det nok rom til dette i dagens barnehage, sfo og skole?

BARN OG LEK = SANT

"Jeg skulle ønske dagens barn

lekte mer enn de gjør.

For den som leker som liten

får en rikdom inni seg

som man kan øse av hele livet.

Man bygger opp en varm hyggelig

verden inni seg.

Verden som gir styrke om livet blir

vanskelig.

Et sted man kan ty til

i motgang og sorg".

Sagt av Astrid Lindgren

Uten for mye press og forventninger, men beskyttet av leke-sfæren, her kan vi tørre å våge mer. Vi bygger opp en varm hyggelig verden inni oss, bl.a av alle de øyeblikkene man har følt mestrings-glede. Denne mestringsgleden har man oftest gjort seg i det mer frie, gjennom fri lek og utforskning. Det vil si i de utfordringene vi har fått størst spillerom i. Dette gir oss en styrke, et sted inne i oss selv som vi kan hente frem og "besøke" i motgang og sorg, for det vil vi alle møte på her i livet, når vi trenger å hente litt mer drivkraft enn hva vi klarer å lage der og da, må vi sørge for at vi har noe å hente det i fra.

- Et refleksjonsnotat for ettertanke...

Follow @Lille_skoyar

(Flow/flyt-sonen, (Öhman, 2012).

Referanser

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum.

LEK ER LIVET - LEK GIR MENING - LEK ER LÆRING

Follow @Lille_skoyar

LEKENDE LÆRING

Lek gir mening, barn lærer gjennom lek med materialer, - barn lærer gjennom sansene. Barnet er spørrende, Hva om jeg ... ? Hva skjer....?

Ulike impulser gir dem nysgjerrigheten som blir drivkraften til videre utprøvelser, det gir ny kunnskap.

Barn blir kjent med ulike materialer, de lærer gjenstandenes egenskaper å kjenne gjennom en lekende, estetisk og fenomenologisk innstilling.

"For små barn er opplevelse og erfaring med tekstur en viktig kilde til erfaring og læring gjennom kroppens tilnærming til vår materielle verden. Små barn griper, kjenner, smaker og utforsker ulike flater fra de er nyfødt", (Waterhouse, 2013, s. 51).


Når man legger til rette for at barn får et mangfoldig materielt univers, dvs et mangfold av ulike teksturer og overflater. Det vil gi et godt grunnlag for barnets kroppslige og sanselige erfaring. Det vil gi barnet en utvidet forståelse og syn på omgivelsene, omverden og naturen.

Klæsk og skvett maling, bruk gjenstander i naturen til å male med, stemple med - som strå, kongler osv. Kombiner maling, spray, tysj, skolelim, glitter og fargeblyanter.

Mal gjerne også ute, legg ut godt med underlag og bruk klær som man kan få maling på. Man blir friere til å eksperimentere når man har fjernet disse hindringene.

#materialer #lek #sanser #estetikk #tekstur #male #teknikker #småbarnspedagogikk #fenomenologi #impuls #lek_er_mening #Lek_er_livet #drivkraft #nysgjerrig

Follow @Lille_skoyar

Referanser

Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden - perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Foto: Linn-Christin Hamre Copyright 2015

HVA STYRER OSS?

I SAMFUNNET, I HVERDAGEN, PÅ JOBB, I BARNEHAGEN, I HJEMMET?

- Vi vil gjerne velge å tro at vi styrer oss selv?

Follow @Lille_skoyar

Vi har verdier og ulike verdisett. Vi kan verdsette ulike syn og ha ulike standpunkter, vi verdsetter handlinger og gjenstander forskjellig.

Men en ting er sikkert; I de ulike miljøene trenger man å fastsette en gjeldende etikk. Det vil si læren om verdier og deres gyldighet, - hva er rett og hva er galt.

Etikk som lover og regler. Etikken er universell, overalt møter mennesker den etiske fordring. Mennesker er alltid i relasjoner, vi er avhengig av hverandre. Etikken skal gjenspeile refleksjon over handlingene og de normer og verdier som styrer oss. I barnehagen, på jobb som barnehagelærer kan etikken hjelpe oss når vi blant annet gjør vurderinger for å ivareta enkeltbarn, barnegruppa, kollegaer og foreldre.

Tillit er svært viktig, vi har en tillit til at moralen som utføres er et resultat av gjeldende etikk. Vi møter først verden med tillit, mistillit er sekundær, og oppstår først ved brudd på en tillitserklæring.

YRKESETIKK

Skal informere omgivelsene, skal uttrykke verdier, og ønskelig atferd hos utøveren. Den kan også bidra til et sterkere fellesskap for arbeidsgruppen ved å utvikle felles verdier, det kan føre til at man får en sterkere tilknytning til yrket. De yrkesetiske retningslinjene kan hjelpe og gi støtte når vanskelige valg skal treffes.

LEGITIMERE OG KVALITETSSIKRE

Yrkesetikken skal også ha en legitimerende funksjon, som kan bidra til at arbeidsutøvere blir mer profesjonell. Det blir en slags kvalitetsgaranti når en har med vanskelige situasjoner å gjøre.
- MEN yrkesetikken har også sine begrensninger, da den må være nok så generell. Det kan være vanskelig å la seg gjøre å ”oversette” etikken til den konkrete konteksten eller situasjonen man befinner seg i.

Sannheten er, at;

”Pedagoger er ikke i stand til å gi alle barnehagebarn det de har behov for av omsorg til enhver tid. Det er disse situasjonene etikken skal støtte oss og bidra til reflekterte handlingsvalg”, 

(Tholin 2010. S. 86).

- Om en lar tanken dvele litt med dette sitatet..

Så er det jo ganske viktig å ha en etablert etikk, og at etikken gjenspeiles i den moralen en selv har. Moralen er hvordan verdiene praktiseres i hvert enkelt menneskes liv.

HVILKET MENNESKESYN LIGGER TIL GRUNN FOR ETIKKEN?

Menneskesynet er styrende for etikken. Vi skal ha et syn på mennesker som likeverdige og unike. Alle mennesker har utviklingsmuligheter.
- Respekt for egenverdi, den enkeltes behov og valg.
- Jobbe for at læringsmiljøet tilpasses den enkelte.

YRKES ETIKK

- Skape etisk bevissthet gjennom retningslinjer, har til hensikt å sikre god atferd.
- Yrkesetikk, god basis for profesjonelt arbeid gjennom prinsipper og verdier.

OMSORGS-ETIKK

Gilligan og Kohlberg utviklet en teori om moralsk utvikling hos barn.
- Hvordan barn og unge resonnerte og løste hypotetiske, moralske dilemmaer.
I følge Gilligan er menns moralske tenkning rettferdighetsorientert, mens kvinners moralske tenkning retter seg mot menneskene rundt seg.

”Hennes innerste ønske er å etablere en omsorgs- og ansvarsstemme, en stemme som ikke kan reduseres til rettferdigheter”.

Omsorgsetikken og nærhetsetikken ivaretar enkeltindividene i større grad enn konsekvens og pliktetikken. Det er et Jeg - du forhold i sentrum av omsorg- og nærhets- etikken.

NORMATIV-ETIKK, den er opptatt av det en bør gjøre i bestemte situasjoner.

- Søker kriterier for hva som er rett og galt, godt og ondt.
- Synliggjør normer og verdier for hvordan man skal handle riktig i ulike situasjoner.

PLIKT-ETIKK (Innenfor normativ etikk)

Immanuel Kant beskriver at handlinger har en etisk kvalitet i seg selv for den som styres av plikten, - uavhengig av følgene av handlingen.
- Plikten er styrende for handling.

KONSEKVENS-ETIKK

Handlingen kan vurderes som moralsk riktig eller galt på grunnlag av om det er et godt eller dårlig resultat.
- Konsekvensen av handlingen gir etisk kvalitet.
- Konsekvensen/følgende er styrende for handling.

SINNELAGS-ETIKK

Sier mer om hvordan et menneske skal være, ikke så mye hva det skal gjøre.
- Den gode vilje er kriterie for høy moral.
- En handling er bare akseptabel hvis intensjonen bak handlingen var feks omsorg og ikke baktanker om egen vinning.

DISKURS-ETIKK

Diskusjon for å bli enige om hva som er rett og galt.
Komme frem til enighet på bakgrunn av samtale og dialog.

Så tilbake til utgangspunktet, hva er det som styrer oss, hva er det som utgjør handlingsvalgene våre? – i samfunnet, i hverdagen, på jobb, i barnehagen og i hjemmet?

En ting er sikkert og som sagt; I de ulike miljøene trenger man å fastsette en gjeldende etikk. Det vil si læren om verdier og deres gyldighet, - hva er rett og hva er galt, teoretisk sett. Moralen blir da handlingsvalgene våre, hva vi velger å gjøre i praksis.

Follow @Lille_skoyar


Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.

#etikk #ledelse #moral #praksis #barns_utvikling #samfunn #lover #regler #yrkesetikk #verdier #barnehage #barnehagelærer #samspill #sosial #refleksjon

Reklame:

NÅ HAR JEG ET NYTT PARTI AV DETTE SETTET FOR SALG Uttrykksikonet smile 

Kun 250,- kr for hele settet + evt porto. Bestill på PM Trykk her for LilleSkoyar eller epost lille.skoyar@gmail.com

Ikke mye til sommer her til lands i år, men du vil holde bedre på varmen ved å pakke deg inn i dette deilige settet fra Lille Skøyar. Halsbufferen og lua er foret i myk og deilig fleece.

Både barn og voksne blir lette å få øye på i dette gøyale settet. Bare bra at barn er godt synlige i barnehagen.

OMSORG I RELASJONER

Relasjoner er forbindelser, båndet mellom mennesker. Relasjoner består av subjektive deltakere.

I relasjoner ønsker vi som mennesker å møte anerkjennelse, for det gjør godt og det bidrar til tilknytning og skaper fellesskap med andre.

*

OMSORGSRELASJON

Den amerikanske pedagogen og filosofen Nel Noddings beskriver begrepet omsorgsrelasjon; For en relasjon skal være en omsorgsrelasjon, er det krav om at begge parter bidrar, omsorgen må bli fullendt av den andre.
- Et mislykket forsøk blokkerer oppfyllelsen, - det vil fortsatt være en relasjon, men ikke en omsorgsrelasjon.

Profesjonelt omsorgsarbeid

Bygger på asymmetriske relasjoner. Barnehagelærer legger til rette for barnet uten å forvente å få noe tilbake. - Pedagogen/læreren er forpliktet til å gi mer enn hun/han selv vil få igjen.

Omsorgsgiver

Krever en bestemt innstilling og holdning til mottaker. Omsorgsgiveren må også være i stand til å sette seg inn i den andres konkrete situasjon, forsøke å forstå den andres virkelighet.
- En må motta den andre i seg selv og se verden fra den andres perspektiv. Man må kunne "desentrere", se situasjonen fra omsorgsmottakerens ståsted. - Må være åpen, nærværende og mottakelig overfor den som man gir omtanke.


Noddings og asymmetriske relasjoner
Ved asymmetriske relasjoner er holdningen ekstra viktig.
- Mottakeren besvarer på en eller annen måte.
- En betingelse for ekte omsorgsrelasjon er at den som er mottaker viser at den mottar og godtar omsorgen gjennom holdning eller handling.

Besvare omsorg

Noen ganger har vi behov for å uttrykke dette med ord, noen ganger med et smil, en klem, et nikk eller lignende.

Omsorgsarbeid

Noen ganger må man som omsorgsarbeider handle mot mottakerens vilje, spesielt i forhold til barn, eks, for å sikre liv og helse. Det er viktig å fortsatt ivareta og handle utfra et autoritativt barnesyn også i slike situasjoner, ved blant annet å fokusere på å være nærværende, møte barnet og forklaring. Man må også være fokusert på hvordan mottakeren tar imot omsorgen.

Naturlig omsorg

Omsorg mellom de menneskene som står en nær, og hvor omsorgen så å si kommer av seg selv. - Å gi og motta, blir en selvfølge.

Etisk omsorg

Etisk omsorg kaller vi det når det er omsorg til eller mellom mennesker som ikke er knyttet til hverandre gjennom følelsesmessige bånd. Det etiske fordrer at man viser omsorg likevel, må vise omtanke til medmennesker.

For pedagoger/lærere, helse- og sosial arbeidere "bør" vise omsorg til andre mennesker og det blir som oftest i form av etisk omsorg. Rammeplanen plikter personalet til å vise etisk omsorg til alle barn.


Utfordringer knyttet til relasjoner i profesjonelt arbeid
Asymmetriske relasjoner
Mellom profesjonelle omsorgsarbeider og den omsorgstrengende - dialogisk forhold, dvs. likeverdige men ikke likebyrdige; ulike i alder, erfaring, utdanning og innflytelse.

Profesjonell omsorgsarbeider
Har autoritet og myndighet i kraft av utdanning og erfaring. Pedagog/lærer må være i stand til å behandle barn likeverdig uavhengig av asymmentriske forhold.

Voksenstøtte - Barnets utviklingsmuligheter

Vygoski skiller mellom barnets faktiske utviklingsnivå og det potensielle utviklingsnivået. Dette mellomrommet kaller Vygoski for "sonen for den nærmeste utvikling". Pedagogen/lærerens utfordring blir her å kunne utnytte denne sonen for mulig utvikling gjennom stimulering i aktivt arbeid med barnet.
- Barnet får støtte og veiledning i arbeidet, gjerne gjennom lek som metode. Det barnet får hjelp til i dag, kan barnet klare på egenhånd i morgen.

Makt i relasjoner

Makt er ikke nødvendigvis negativt. Som makt har man styrke, kraft, energi og kapasitet. Pedagogen/læreren kan gjøre en forskjell i barns liv, både positivt og negativt. Den makt og myndighet pedagogen/læreren er gitt, skal brukes til det beste for barnet.

Defenisjonsmakt

Måten voksne svarer på barns kommunikasjon, hvordan deres handlinger og opplevelser blir ordsatt. Hva de reagerer på og ikke, - i disse prosessene utføres definisjonsmakt.

Makt kommer ikke bare fra utdanning og faglig posisjon, men også av den fortrolighet og tillit man kan få av den andre.

Nærhet og distanse

Vetlesen påpeker i boka "nærhet og distanse" (2000) at vi som pedagoger/lærere skal bruke nærhet når en skal sette seg inn i barnets situasjon, vise interesse og at vi bryr oss. Vi må se om barnet oppfatter intensjonene våre. Distanse trenger vi for å gjøre gode faglige vurderinger. Når vi bruker nærhet og når vi bruker distanse er situasjonsbetinget, det er en balansegang som vi til stadighet krever at vi reflekterer.
- Som pedagog/lærer har man ansvar for mange barn på en gang, distansen skal bidra til at vi skal kunne ta nødvendige rettferdighetshensyn, faglige vurderinger og personlige hensyn.

Godt samspill?

Først må vi bruke nærhet i tilnærming til barn. Om vi forholder oss til et barn med distanse, mister vi det grunnleggende bakteppet for et godt samspill.
- Et godt eksempel er om en pedagog er mer opptatt av å bytte bleier mest effektivt og så raskt som mulig, og i liten grad kommuniserer med barnet, - pedagogen har da distansert seg fra barnet.

Reflekter og vær bevisst din omsorg

Les også inlegget Omsorg, hvem trenger det?

***

Referanser

Tholin, K. R. (2010). Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt Forlag AS.

#omsorg #barns_erfaringer #læring #utvikling #danning #observasjon #oppvekst #barnehage #barnehagelærer #pedagog #samspill #relasjoner #kommunikasjon #voksenstøtte #omsorgsrelasjon #omsorgsgiver #omsorgsarbeid  #etisk_omsorg #godt_samspill

OMSORG, hvem trenger det?

En kan bare se riktig med hjertet – Det vesentlige er usynlig for øyet. 

Vil du ha omsorg? Trenger du omsorg? Hva er omsorg? Gir du omsorg, i hvilken grad? 

Hva er omsorg?
Omsorg er grunnleggende for menneskers hverdag i et sosiokulturelt samfunn. - Men hva er omsorg? Det er det egentlig ikke et godt svar på ifølge professor emeritus i pedagogikk, Lars Løvlie. «Spørsmålet forutsetter at omsorg er noe fikst og ferdig, noe som kan gis en definisjon eller settes i et resultat: Det her er omsorg!», (Løvlie, 1992). Så omsorgsbegrepet er ingen enkel sak å definere med andre ord. Definisjonen av omsorgen er situasjonsbetinget og er avhengig av mottakelsen og tolkningen til de involverte.

Omsorg dreier seg om det å bry seg om andre, hjelpe og bidra til andres ve og vel. Omsorgsutførelse forbinder man gjerne med konkrete handlinger.

«Det omsorgen handler om er menneskers grunnleggende sårbarhet, avhengighet, skjørhet og dødelighet», (Henriksen & Vetlesen, 2001).

Hvem trenger omsorg?
Man forbinder gjerne omsorgsbegrepet til det å tradisjonelt sett hjelpe de svake, barn, gamle, syke og handikappede. Men det er ikke bare de svake gruppene i samfunnet som trenger omsorg.

 

- Alle mennesker trenger omsorg og er avhengig av omtanke fra andre. Det er grunnleggende i et menneske å ha behov for å knytte bånd og skape relasjoner med andre.

Har omsorgsmottakeren et ansvar?
Det handler om følelser og måten vi er på i relasjonen til andre, de andre blir omsorgsmottakere. Nel Noddings mener det er omsorgsmottakeren som anerkjenner omsorgen som omsorg. Omsorgen blir tatt imot og vist at den blir tatt imot, slik sett har omsorgsmottakeren et ansvar for at omsorgen blir fullført.

Omsorg i form av andres nærvær – som «gulvet» i hvert menneskers liv; det vil si det vi står på, og det vi støtter oss til, det er det som holder oss oppe. - Omsorg er grunnlaget til enhver god relasjon.

Elementer innenfor omsorg:

Omsorg har et relasjonelt element: Vi er avhengige av hverandre, en sosial relasjon. Hvordan møter vi den omsorgstrengende?

Omsorg har et handlings- element: Det at vi bryr oss, må synliggjøres i konkrete handlinger.

Omsorg er knyttet til følelser: Situasjoner som berører oss, følelsene er nødvendige for å sanse omsorgsmottakerens situasjon.

Omsorg har et moralsk og yrkesetisk element: Omsorg handler om verdier og om vurderinger vi gjør eller unnlater å gjøre. Det har å gjøre med hvordan vi oppfører oss mot hverandre.

 «Ut fra et indre eller subjektivt perspektiv er omsorg et ønske og en trang til å sørge for, og ivareta andres behov», (Løvlie, 1992).

 

En kan bare se riktig med hjertet – Det vesentlige er usynlig for øyet.
Det handler om at vi ser med hjertet, og handler utfra hjertet når vi utfører omsorg.

Referanser

Henriksen, J.-O., & Vetlesen, A. J. (2001). Nærhet og distanse. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Løvlie, L. (1992). Moralen og forholdene til de andre. I B. Bae, & J. Waastad, Erkjennelse og anerkjennelse. Oslo: Universitetsforlaget.