Danning og ledelse

Foto: Linn-Christin Hamre

Danning er en prosess, danning er noe som skjer gjennom hele livet. Danning har ingen begynnelse og heller ingen slutt. Selv i det øyeblikket du ble født, var du allerede dannet av en annen, av en annens tanker og forventinger til deg. Danning skjer gjennom refleksjon over det som konstituerer, danning skjer i praksis, i vår dagligverden og gjennom tradisjon sett og forstått i et historisk perspektiv. Vår forståelseshorisont består av fortiden sett i lys av nåtiden, og nåtiden sett i lys av fortiden, videre vil nåværende forståelse danne grunnlag for vår fremtidig utvidede forståelse. Refleksjon over våre erfaringer utgjør vårt perspektiv og vår forståelse som setter det store preget på vår danning, (Hellesnes, 2002).

Foto: Linn-Christin Hamre

Ved en åpen, estetisk og leken tilnærming eller væremåte dannes vi av de sanserike erfaringene vi får. Vi vil oppnå en dypere men samtidig videre forståelse enn ved kun å fatte det som konstituerer. Om en lar teori skygge over praksis, er en halvt dannet og vil ha en lite utfyllende forståelse. Om en erfarer skogen gjennom teoretisk lesing, vil det gi en smal forståelse for hva skog er. Sett i forskjell til det å befinne seg midt i skogen, høre lydene, luktene og kunne kjenne på barken og mosen. Når en er halvt dannet åpner en seg ikke for det dagsnære, men en vil se ting teoretisk og som mer absolutter. Det vil bryte ned dialog og mulige jevnbyrdige subjektive samhandlinger. En vil heller forsøke å belære sin snevre forståelse og en vil være fastlåst i sin mening og ikke åpen for andre synspunkter.

Pedagogisk ledelse innebærer blant annet at man arbeider i samsvar med loven og rammeplanen. Arbeidet går ut på å kunne lede eller sette i gang prosesser og aktiviteter som med hensikt skal starte læring- og utviklingsprossesser hos barna, (Kunnskapsdepartementet, 2013).

Når en er i en Ledelse i form av å være en pedagog eller barnehagelærer, er man en del av det som konstituerer, du har fagverden som utdannelse og en må utføre sin praksis i sin dagsverden. Man må forstå fagverden utfra praksis, og en må forstå praksis ut fra fagverden, noe som krever en stadig refleksjon.

Foto: Linn-Christin Hamre

For å være en bidragsyter til barnas dannelsesprosesser, - ja det er ikke vi som skal danne barna men individet som danner seg selv, i samhandling med noe annet. For å være en god bidragsyter, må pedagogen eller barnehagelæreren kunne være åpen for hvordan verden betoner seg for barna og hvordan de konstruerer mening i den. Personalet i barnehagen skal vie sin oppmerksomhet til barnas levde erfaringer, se barnas perspektivrikdom, og tolkninger, (Amundsen, 2011). Vi skal videre også stimulere til undringsuttrykk ved å skape impulser, gi motivasjon gjennom lystbetont lek eller andre estetiske uttrykksmåter. Vi skal vandre sammen med barna i deres oppdagelse av verden. Gjennom dette vil vi samtidig vandre videre gjennom vår egen dannelsesprosess og oppnå en videre forståelseshorisont.

Referanser

Amundsen, H. M. (2011). Dannelsens Topologi. I Barnehagens grunnsteiner, formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Hellesnes, J. (2002). Grunnane. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.

Å bære barn frem i verden

Skrevet av Platon (elev av Sokrates) om pedagogikk og omsorg for små barn:

«Når det gjelder kroppene og sjelene til de helt unge, og særlig de aller yngste barna, er det godt for dem å oppleve så mye vugging som mulig i tillegg til annen omsorg. Hvis det er mulig, bør de vugges som om de aldri hadde sluttet å flyte i vann», (Platon).

Foto: Linn-Christin Hamre

Jeg vil alltid bære deg, du vil for alltid være med meg, jeg vil for alltid være med deg, vi vugger oss gjennom livet med godhet og kjærlig omsorg <3

Du er mening

Du er sjel

Sammen er vi kjærlighet

for evig og alltid.

***

(L.C.Hamre 2015)